Noe av det første regjeringen Solberg gjorde etter at den tiltrådte i 2013, var å redusere den såkalte fedrekvoten fra 14 til 10 uker. Nå viser tall fra Nav at færre fedre tar ut mer enn ti uker. For barnets forhold til far og for likestillingen mellom mor og far, er dette et tilbakeslag.

Fedrekvoten er den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt far. Hensikten med kvoten er primært å styrke forholdet mellom far og barn de viktige første ukene av livet. Kvoten ble innført også for å oppnå økt likestilling. Lange fravær på grunn av barnefødsler tjener ikke kvinners yrkeskarrierer og lønnsforhold.

Gradvis har norske menn tatt mer ansvar for sine spedbarn. Yngre menn tar det i dag som en selvfølge at de skal ta sin del av omsorgen når barnet er nyfødt. Vi vil tro at de fleste ser på dette som en berikelse og et privilegium ikke så mange andre land kan tilby fedrene.

Nylig la Nav frem tall som viser at andelen fedre som tar ut mer enn de lovpålagte ti ukene, er gått drastisk ned. De resterende ukene av permisjonen kan foreldrene fritt fordele etter eget ønske. Prinsipielt er valgfrihet på dette området å foretrekke. Men det viser seg at vi, forhåpentligvis i en overgangsperiode, må ha en viss form for regulering for å endre foreldrenes innstilling til fordeling av ansvar for barna.

Statsminister Erna Solberg sier at hun er skuffet over norske menn. Hun vedgår nå at det kanskje var overoptimistisk å tro at mennene ikke ville la seg påvirke av kuttet. Det hun ikke nevner, er at menn ikke har egen opptjeningsrett til foreldrepermisjon. I de fleste familier er det fortsatt slik at menn tjener mer enn kvinner. Uten egne rettigheter til opptjening har dermed mange menn økonomisk oppmuntring til ikke å ta ut en lengre fedrekvote enn den lovpålagte. Politikerne har i liten grad tatt tak i dette problemet.

Næringsminister Monica Mæland (H) ønsker en omkamp om fedrekvoten, fordi hun frykter utviklingen for likestillingen i Norge. Det er et viktig argument for ikke å redusere kvoten ytterligere. Viktigst er likevel hensynet til båndene som knyttes mellom far og barn.