Veien til den politiske krisen i Spania er brolagt med slett politisk håndverk.

Da katalanere på vei til valglokalene søndag ble møtt av gummikuler, gikk et gufs fra diktaturet gjennom gatene. At Spania ikke vil la de katalanske separatistene løsrive seg fra landet, er forståelig. Avstemningen var i strid med den spanske grunnloven, som sier at Spania er udelelig. Likevel hadde få ventet å se katalanske brannmenn beskytte velgere mot det spanske politiets batonger.

LES LEDEREN:  Fortsatt tysk stabilitet, men ytre høyre skaper uro

Dagens situasjon er et resultat av en eksplosiv cocktail av katalanernes historiske erfaringer og slett politisk håndverk. Under Franco-diktaturet var tradisjonell katalansk kultur og det katalanske språket forbudt. Catalonias selvstyre var opphevet fram til 1979. I 2011 gjennomførte statsminister Rajoys regjering store budsjettkutt i Catalonia, for å styrke statsbudsjettet i kjølvannet av finanskrisen. Bare ett år tidligere hadde en høyesterettsdom innskrenket regionens selvstyre. Misnøyen som fulgte, har gitt den katalanske presidenten, Carles Puigdemont, gjennomslag for en ulovlig folkeavstemning.

Tirsdag uttrykte Spanias kong Felipe klar støtte til Rajoys uforsonlige linje overfor katalanerne. Puigdemont var raskt ute med å kalle kongens utspill «uansvarlig». Det er lett å gi ham rett. Puigdemont ga imidlertid kongen hard konkurranse da han fulgte opp med å si at Catalonia ville erklære sin uavhengighet om kort tid. Begge puster til glørne i en farlig situasjon.

Den eneste farbare veien videre, er forhandlinger mellom partene. Da må Rajoy legge vekk gummikulene og finne fram gulroten, mens Puigdemont må gi avkall på drømmen om uavhengighet. For å lykkes, må spanske myndigheter antakelig endre grunnloven, slik at Catalonia kan få større selvråderett.

En slik løsning ser ut til å være uoppnåelig. I Madrid er det sterk motstand mot å endre grunnloven. Sannsynligvis vil Rajoy oppheve Catalonias selvstendighet og avsette Puigdemont, til tross for at et slikt inngrep vil gjenåpne dype sår i Catalonia. Vi håper partene finner sammen ved forhandlingsbordet, men ser sørgelig få grunner til optimisme.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter