Adresseavisen mener

Offentlige tjenester trenger ikke ligge i byene

I stedet for at etater og direktorater klumper seg sammen i Oslo, bør flere av dem plasseres i regionsentre som Steinkjer og Stjørdal.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener at etater og direktorater bør flyttes ut i distriktene. Han har rett i at statlige arbeidsplasser bør spres geografisk, men å plassere dem i de minste kommunene, virker ikke like klokt.  Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Staten legger ned arbeidsplasser i de små kommunene. Det kom fram i Klassekampen forrige uke. De siste tolv årene har den statlige sysselsettingen i de minste kommunene gått ned med åtte prosent i gjennomsnitt. Det kan gi kommunene et dårligere tjenestetilbud og lavere sysselsetting. Begge deler er uheldig.

LES LEDEREN: Røkke fester greper om trøndersk industri

Det blir spesielt tydelig når tapet av arbeidsplasser blir sett i sammenheng med framtidsutsiktene for bygdene. Ifølge Framtidsbarometeret til Kommunal Rapport, kan de minste kommunene vente seg lavere inntekter og større utgifter framover. Grunnen er at det blir flere pensjonister og færre yrkesaktive innbyggere. På sikt kan det knekke småkommunenes økonomi.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum sier til Klassekampen at teknologien gjør det mulig å flytte statlige arbeidsplasser, for eksempel i direktorater og etater, til distriktene. De ansatte kan kommunisere via internett, hevder han. Vedum har rett i at etater og direktorater ikke må klumpe seg sammen i Oslo. Forslaget hans om å flytte ansatte i store direktorater til de minste kommunene, virker ikke like klokt.

LES OGSÅ: Gi bryggerekka den statusen den fortjener

Hvis fagmiljøene spres for tynt utover, slik Vedum ser ut til å ønske, går det på bekostning av pris og kvalitet. Større enheter gjør planlegging og arbeidsdeling enklere. Det gir bedre og billigere tjenester. Sentraliseringen bør imidlertid ikke føre til at alt havner i Oslo, Bergen og Trondheim. Tjenestene kan være gode selv om de ikke ligger i de store byene. At statlige tjenester spres geografisk, hindrer dessuten at makten konsentrerer seg i byene.

Tidligere i år fikk Venstre gjennomslag for at «lokalisering skal særlig vurderes i nye regionsentre, også utenom de store byene». I så fall trenger ikke sentralisering bli et tapsprosjekt for distriktene. Det viser blant annet Norsk institutt for bioøkonomi, som nå har en avdeling i Steinkjer. Kulturminnefondet på Røros og Helsearkivet i Tynset er gode eksempler på at statlige virksomheter kan slå rot i mindre kommuner. Hvis regjeringen fortsetter i samme spor framover, vil det komme distriktene til gode. Det trengs.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå