Norge er ikke i nærheten av å nå Paris-målene. I 2018 trenger vi klimakutt som virkelig monner.

I desember kom flere dårlige nyheter for verdens klima. Isen i Arktis smelter raskere enn den noen gang har gjort de siste 1500 årene. Tre nye studier i Bulletinen for det amerikanske meteorologiske forbundet (BAMS) fant en sammenheng mellom klimaendringene og ekstremvær, blant annet en hetebølge som førte til 150 dødsfall i India. Blir kloden varmere, kan vi vente oss enda mer ekstremvær - og flere dødsfall. Nå må arbeidet for å bremse klimaendringene skyte fart.

Det finnes lyspunkter. Paris-avtalen lever videre, trass i at USA trakk seg ut. Kina lanserer et eget system for klimakvoter. Afrikanske land i vekst velger solenergi i stedet for kull. Grunnen er at det er enklere og billigere å sette opp solcellepaneler der strømmen trengs, i stedet for å bygge ut store strømnett. Det kan bety at mange afrikanske land får muligheten til å modernisere økonomien uten å spy klimagasser ut i atmosfæren.

I Norge derimot, går det treigt. Innen 2030 må vi ha kuttet utslippene våre med 40 prosent sammenliknet med 1990. Tall fra SSB viser at vi ikke er i nærheten. I 2016 slapp Norge ut 53,3 millioner tonn klimagasser, 1,7 millioner tonn mer enn i 1990. Fortsetter vi i samme tempo, kan vi skyte en hvit pinn etter Paris-målene.

LES LEDEREN: Trumps miljøtrass

Det betyr at det er på tide å tråkke hardt på gasspedalen, hvis vi skal nå Paris-målene. I 2018 forventer vi høyere ambisjoner og mer handlekraft i klimapolitikken. Flere positive ting er på gang. Klimarisikoutvalget vil fortelle oss mer om næringslivets kår i en lavutslippsverden. Det er grunn til å håpe at midlene statsbudsjettet har satt av til CO2-håndtering og forskning på lavutslippssamfunnet, vil bære frukter.

Forskning er vel og bra, men det haster med å gjennomføre klimakutt som virkelig monner. Kommer vi ikke i gang snart, må vi ta store kutt på få år. Det kan gi en smertefull omstilling til en grønnere økonomi.

Hvis du føler at du har hørt alt dette før, har du rett. Det er forstemmende at budskapet må gjentas hvert år, men realiteten er at det eneste som har gitt større utslippskutt i Norge, er finanskrisen i 2009. Vi har et moralsk ansvar for å gjøre mer. Hvis vi ikke skrur opp tempoet, vil kommende generasjoner ha all grunn til å dømme oss hardt.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter