Adresseavisen mener

Ranet av felleskassa må stanses

Det er på tide å slå hardt ned på arbeidslivskriminalitet.

I 2015 tapte det offentlige 28 milliarder på arbeidslivskriminalitet. NHO-direktør Kristin Skogen Lund kaller det «et ran av fellesskapet». 

Saken oppdateres.

Arbeidslivskriminalitet kostet det offentlige 28 milliarder i 2015. Det anslår Institutt for Samfunnsanalyse i en ny rapport. Summen kunne betalt for metrobussprosjektet i Trondheim ni ganger. Når NHO-leder Kristin Skogen Lund kaller det «det største ranet av fellesskapet», har hun helt rett. Tiden er inne for å slå hardt ned på useriøse og kriminelle elementer i norsk arbeidsliv.

Kriminelle nettverk står bak store deler av arbeidslivskriminaliteten, særlig i byggebransjen. De skjuler forbrytelsene sine gjennom uoversiktlige nettverk av firmaer, gjerne ved hjelp av en rekke underleverandører. Det har gitt dem oppdrag på Slottet, Eidsvollsbygningen og Regjeringskvartalet. Selv Skattedirektoratet har gått på limpinnen. For noen år siden pusset firmaet Aktiv Maler Service AS opp direktoratets lokaler. Samtidig var eieren under etterforskning – av samme direktorat. Etterforskerne kunne ikke melde fra, på grunn av taushetsplikten.

I Trøndelag samarbeider NHO og LO om å bekjempe useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet. Også Skatt Midt-Norge er involvert. Under en aksjon i fjor vår ble det avdekket sosial dumping og brudd på utlendingsloven en rekke steder i Trøndelag. A-krimsenteret anslo at hver fjerde håndverker i private hjem arbeider svart.

Alle taper hvis de kriminelle beholder fotfestet i arbeidslivet. Seriøse bedrifter går glipp av kontrakter. Statskassen og kommunebudsjettene blir mindre. Derfor er det bra at regjeringen trapper opp innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Blant annet skal taushetsplikten mykes opp, så det blir lettere å si fra. Ingen firmaer som arbeider for det offentlige skal ha mer enn to ledd med underleverandører. Det kan gjøre det vanskeligere å tåkelegge forbrytelser. Arbeidstilsynet skal også styrkes.

Regjeringens tiltak innebærer at det blir flere byråkrater i det offentlige. Hvis et større byråkrati kan hindre at de kriminelle får ture fram, er det en god investering. Hvis stat og kommune ikke vet hva de skal se etter, kan forbrytelser gå under radaren. Det er bedre å bruke penger på å ta de kriminelle enn at de stikker av med fellesskapets midler.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå