Trøndelag er sammenslått, men regjeringen vil likevel ikke at vi skal velge stortingsrepresentanter fra et samlet Trøndelag ved valget i 2021. Det er en underlig holdning til et fylke som har gått i bresjen for å skape nye regioner.
Regjeringen mener det mest fornuftige er å ha 19 valgdistrikt ved stortingsvalg helt frem til 2025. Det betyr at valget i 2021 skal avvikles som om Trøndelag ikke er slått sammen. Alle partier må dermed stille en valgliste fra det gamle Nord-Trøndelag og en fra det gamle Sør-Trøndelag. Vi kan ikke forstå at det skal være nødvendig å ha to valgdistrikt i hele sju år etter at fylkene er slått sammen.
Vi er enig med flertallet i fylkesutvalget i Trøndelag som skriver i en uttalelse at Trøndelag må være ett valgdistrikt allerede i 2021.
Som et resultat av fylkessammenslåingen har samtlige partier i Trøndelag slått sammen fylkeslagene. Stortinget og regjeringen må forholde seg til sine egne vedtak. Har man sagt ja til et samlet Trøndelag, sier man samtidig ja til at Trøndelag må representeres på Stortinget som en samlet region. Det gir liten mening at trønderne ved neste stortingsvalg skal velges fra to fylker som ikke lenger eksisterer. Vi trenger stortingspolitikere som forholder seg til et samlet Trøndelag og som representerer hele befolkningen de er valgt inn for. At man fortsatt skal representere sine gamle fylker på Stortinget i neste periode, er med på å opprettholde en fylkesgrense som ikke lenger finnes.
Vedtaket om å slå sammen Trøndelag må følges opp med en endring i Grunnloven slik at Trøndelag utgjør ett distrikt. Fylkespolitikerne i Trøndelag har gått i bresjen og skapt en ny region som er applaudert av regjeringen og flertallet på Stortinget. Da er neste skritt på veien å sørge for at de 15 som skal velges til Stortinget fra Trøndelag, velges fra en samlet region.
Dersom Stortinget skal endre Grunnlovens bestemmelser om valgdistrikt, må det fremmes i to stortingsperioder. Et slikt forslag ble fremmet i 2016. Derfor kan Grunnloven endres gjennom et nytt forslag i denne perioden. Har man først sagt A, må man også si B.