Stortinget går inn for en lov mot matkasting. Det er bra, men det er vi forbrukere som er det største problemet.
Matsvinn er blant våre største miljøproblemer. I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kilo spiselig mat i året. Totalt kastes over 300 tonn i året. Derfor er det gledelig at Stortinget nå går inn for en matkastelov som kan redusere svinnet.
Å produsere mat koster penger, men slipper også ut klimagasser. Bare i Norge tilsvarer utslippene fra matsvinn over 150 000 biler i året. Menneskene som sulter i verden kunne blitt mettet av en tredjedel av maten som kastes i Europa. Det kan vi ikke være bekjent av.
Flere må følge i Remas fotspor
I fjor fikk daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen dagligvarebransjen med på en avtale om å kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Det viste at bransjen hadde vilje til å gjøre en innsats for å redusere matsvinnet.
Nå går stortingsflertallet inn for en lov mot matsvinn. Den vil gjelde for hele næringsmiddelindustrien, ikke bare for dagligvarebransjen. Loven skal kreve at spiselig overskuddsmat skal doneres til veldedige formål eller brukes som dyrefôr. Det er et klokt forslag.
En slik lov kan få fart på arbeidet med å sørge for at mat som ikke blir solgt, finner veien dit den kan spises eller brukes. Når hele næringsmiddelindustrien kobles inn, kan effektene bli store. Samtidig blir det viktig å sørge for at ideelle aktører som suppekjøkken får stabile leveranser av overskuddsmat. Hvis ikke, kan de fort ende med å måtte kaste maten fordi de ikke får brukt den opp.
LES LEDEREN: Toskete favorisering av billigmat
Hovedårsaken til matsvinnet kan imidlertid ikke fjernes gjennom lovgiving. Vi forbrukere kaster fullt spiselig mat uten å blunke. 60 prosent av matsvinnet skyldes at vi dumper frukt og kjøtt i søpla så snart vi føler at utløpsdatoen nærmer seg. Riktignok har vi blitt noe bedre til å spise opp maten i stedet for å kaste den, men vi har langt igjen.
Vi støtter en lov mot matsvinn. Det viktigste er likevel at vi lærer at mat hører hjemme i gryta, ikke på dynga. Selv om det ser ut til å være en sannhet som er tung å svelge for mange, går den ikke ut på dato med det første.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter