Rotingen i politikernes fortid er i ferd med å gå for langt.

De siste dagene har politikernes fortid preget mediene. VG har gravd fram Jonas Gahr Støres russekort, mens både tradisjonelle og sosiale medier har trukket fram Per Sandbergs dom fra 1997, i forbindelse med at han tar over etter Sylvi Listhaug. Denne typen graving i fortiden er unødvendig og destruktiv.

VG kunne nylig avsløre at Støres russekort fra 1979 innholdt følgende vits: «Det er bedre å være frisk og rik, enn syk og fattig». Ja, det er dårlig og lite sosialdemokratisk humor, men hva Støre syntes var morsomt nok til å sette på russekortet for førti år siden, er omtrent like relevant som hvorvidt han danset til disco eller tungrock på russefestene.

Per Sandbergs fortid har vært kjent lenge. Til Adresseavisen sier Sandberg at han er bekymret for om statsministeren må svare på spørsmål om hans fortid. Det gjelder særlig en episode fra 1997, da Sandberg skallet og slo en jugoslavisk asylsøker på en fest. Episoden har vært omtalt en rekke ganger, men trekkes nå fram på ny, særlig av Sandbergs kritikere.

Det er beklagelig at slike hendelser fremdeles brukes mot Sandberg. Han har gjort opp for seg. Dommen ligger langt tilbake i tid, og Sandberg har sagt gjentatte ganger at han «angrer bittert» på hendelsen. Det bør han bli trodd på. Vi andre bør være ferdige med denne delen av Sandbergs fortid.

LES LEDEREN: Listhaugs fall skyldtes ikke en heksejakt

Mens Støres russekort er en ikke-sak, er oppmerksomheten rundt Sandbergs dom skadelig. Hvis ingen som har begått overtramp kan gjøre karriere i politikken, kan talenter bli skremt fra å søke politiske verv. Fortiden deres kan bli endevendt i jakt på kompromitterende hendelser.

«Det er en norsk verdi at man kan gjøre noe annet og komme tilbake i livet når man har sonet og gjort opp,» sier Erna Solberg om Sandbergs fortid. Det er en linje vi støtter. Også politikere må kunne ha en fortid de angrer på. Hvis ikke, ender vi fort med et Storting spekket av broilere som har vært fulgt av kommunikasjonsrådgivere siden tenårene. Til dét er det bare én ting å si: Nei takk.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter