En ny skatt kan sørge for at kommunene tjener på å slippe oppdretterne til langs kysten.

Regjeringen vurderer å innføre en «grunnrenteskatt» på fiskeoppdrett i 2020. Lakseaksjene gikk i rødt på børsen da skatteforslaget ble kjent. Vi håper regjeringen ignorerer spekulantenes angstreaksjon og innfører en skatt som kommer lokalsamfunnene til gode.

En grunnrenteskatt brukes til å skattlegge næringer som får særlig høy avkastning gjennom å utnytte begrensede naturressurser. I dag er det grunnrenteskatt på oljebransjen (55 prosent) og vannkraft (35,7 prosent). En tilsvarende skatt på fiskeoppdrett vil være begrunnet i at næringen har eksklusiv tilgang på sjøarealer, en ressurs som i utgangspunktet tilhører fellesskapet. Hvis en slik skatt skal innføres, må den komme lokalsamfunnene til gode uten å kvele oppdrettsnæringens konkurranseevne.

I april foreslo SV en produksjonsavgift på laks. Oppdrettere skulle betale en avgift på 35 øre per kilo fisk. En grunnrenteskatt som tar utgangspunkt i bedriftenes overskudd, er mer målrettet. Oppdrett er en viktig vekstnæring i Norge og Trøndelag. En produksjonsavgift kan gjøre det vanskelig for bransjen å tilpasse seg dårlige tider og begrense vekstmulighetene. En grunnrenteskatt er derfor et bedre alternativ.

LES LEDEREN: Avgiften som gjør at svenske butikkeiere kan le hele veien til banken

Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge, sier til Dagens Næringsliv at inntektene fra en ny skatt bør fordeles på samme måte som havbruksfondet. Der går 70 prosent av inntektene til kommunene, ti prosent til fylket og tjue prosent til staten.

Det er et klokt forslag. Oppdrettsnæringen har fremdeles omdømmeproblemer, på grunn av rømming og sykdom. Hvis inntektene fra den nye skatten kommer lokalsamfunnene til gode, kan det bli mer attraktivt for kommunene å åpne for oppdrett. Det kan begrense de negative konsekvensene av en ny skatt og gi flere arbeidsplasser i kystkommunene.

Prinsipielt bør en næring som legger beslag på fellesskapets ressurser, betale for det. Inntektene bør gå til kommunene som stiller areal til disposisjon, ikke spres tynt utover i statsbudsjettet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter