Adresseavisen mener

Kysthavna er trøndersk innovasjon på sitt beste

En havbruksnæring i vekst trenger visjonære løsninger som kysthavna.

I 2015 inngikk Kysthavnalliansen et samarbeid. De skulle få lakseeksporten vekk fra veien og ut på havet. Tre år senere åpner kysthavna på Rørvik. 

Saken oppdateres.

I dag, 29. mai, åpner fiskeriminister Per Sandberg (Frp) den nye havna på Kråkøya utenfor Rørvik. Havna er bygget på oppdrag for Nord-Trøndelag Havn Rørvik (NTHR). Den skal brukes av transportskip som skal frakte trøndersk sjømat til kontinentet. Vogntogene med fisk som i dag ruller gjennom Norge og over grensa til Danmark, skal erstattes av skip som går mellom Rørvik, Hitra og Hirtshals. Nok en gang leverer kystkommunene og oppdrettsnæringa et eksempel på midtnorsk innovasjonskraft.

Havbruk er en av de viktigste næringene i Trøndelag, og større skal den bli. Bransjen anslår selv at den kan vokse med 500 prosent innen 2050. Det betyr flere arbeidsplasser og eksportinntekter, men også større utslipp og miljøutfordringer, særlig innen transport. Også sykdom og rømming er utfordringer bransjen må håndtere.

Ti år siden sist det gikk så bra i Trøndelag: Sola skinner på trøndersk næringsliv

Alt i fjor fikk vi et eksempel på at bransjen vil ta tak i problemene. Salmars havmerd, som ankom Trøndelagskysten i fjor, skal gjøre det mulig å begrense forekomsten av lus og rømming samt gjøre det mulig å produsere langt mer fisk. Ifølge Salmar-gründer Gustav Witzøe er firmaet i gang med en ny havmerd som skal bli nesten dobbelt så stor som mastodonten som nå ligger utenfor Frøya.

Kysthavna på Kråkøya viser at også utfordringene knyttet til transport kan løses. NTHR og Kysthavnalliansen har jobbet i flere år med å få på plass en sjørute for lakseeksport og har fått støtte fra både staten og nye Nærøysund kommune. Hele 13 000 vogntog kan bli borte fra norske veier hvis halvparten av transporten flyttes fra asfalten til bølgene, ifølge bransjenettstedet iLaks. Da blir det mindre slitasje på veinettet, samt færre ulykker.

På tide med en skatt på oppdrett: La lakseoppdretterne betale for seg

Skal utslippene ned, må skipene bruke riktig drivstoff. Ifølge Transportøkonomisk institutt vil skip som går på marin gassolje føre til økte klimautslipp sammenliknet med de dieseldrevne vogntogene som i dag leverer fisk til europeiske kjøkken. Heldigvis kan skipene fra Trøndelag tanke opp med naturgass i Danmark, noe som vil gi en viss utslippsreduksjon.

Hvis havbruksnæringa skal femdobles uten at det går på bekostning av miljøet, trengs store og visjonære løsninger. Kråkøya kysthavn bør bli et eksempel til etterfølgelse.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå