Beboerne ved Steinkjer Eldresenter reagerte kraftig da kommunens ledelse ville ta fra dem ettermiddagskaffen. Foreløpig får de beholde kosestunden, men ledelsen i kommunen kan ikke love at det blir en permanent ordning.
Begrunnelsen for å fjerne kaffekosen på ettermiddagstid var at personalet ikke hadde tid til å hente beboere fra ulike avdelinger og servere dem en kopp kaffe. Det er lett å forstå at ansatte på slike institusjoner har nok å gjøre, men det må være mulig å tenke utenfor boksen.
De som bor på eldresenteret i Steinkjer sier til Trønder-Avisa at de synes samlingsstunden viktig for at de skal kunne møtes og få pratet litt sammen som en kjærkommen avveksling i hverdagen. Det må i seg selv være en viktig oppgave for et eldresenter å skape slike øyeblikk for dem som bor der. Vi forstår at det er en rekke andre oppgaver som de ansatte på en slik institusjon skal ta seg av. Derfor bør det være mulig å inngå samarbeid med frivillige organisasjoner, involvere pårørende og beboere på senteret som kan sørge for at beboerne får møtes over en kopp kaffe på ettermiddagen.
Det er en viktig kommunal oppgave å sørge for at pengene brukes på riktig måte og å ta hensyn til at de ansatte ved slike institusjoner får rom og tid til å løse de viktigste arbeidsoppgavene gjennom dagen. Men altfor ofte ser vi at det innenfor det offentlige helsevesenet ikke er nok rom for nye ideer og måter å løse utfordringer på.
Det er ikke åpenbart at helsepersonell skal bruke store deler av arbeidsdagen til å koke kaffe. Men det burde finnes andre krefter i lokalmiljøene som kan engasjeres til å skape slike kosestunder. På mange institusjoner finnes det beboere eller pårørende som ville ha sett på slike oppgaver som meningsfulle og engasjerende. Det handler ofte om å legge forholdene til rette for alternative løsninger og ikke se på kaffekos bare som en utgiftspost i kommunebudsjettet eller ekstraarbeid for de ansatte.