Kina opphever forbudet mot trøndersk oppdrettslaks. Mens havbruksnæringen jubler, legger kinesernes sanksjoner mot Norge etter Nobelprisen i 2010 en demper på økt samarbeid.

Sist uke ble det klart at Kina opphever lakse-forbudet fra Nordland, Troms og Trøndelag. De tre fylkene har vært utestengt fra å eksportere laks til Kina siden 2015. Bakgrunnen var frykt for at fiskesykdommer som PD og ILA, som var påvist i disse fylkene, kunne smitte over til kinesisk fisk.

Norsk havbruksnæring er i sterk vekst. «The Norwegian Aquaculture Analysis» viser at havbruksnæringen har mer en doblet eksportverdien siden 2006. Trøndelag står for nesten en femtedel av Norges totale lakse- og ørretproduksjon.

At frafall av restriksjonene vil kunne gi mange nye arbeidsplasser til regionen i årene som kommer, er det liten tvil om. Med svimlende 1.4 milliarder innbyggere er Kina verdens mest folkerike nasjon. Det kinesiske markedet for laks er enormt.

LES ARTIKKELEN: Disse 12 virksomhetene har fått mest statsstøtte i Trøndelag

Lakseforbudet kom etter at Kina-eksporten nesten sa full stopp etter at Nobel-prisen ble tildelt Liu Xiaobo i 2010. Etter en lang diplomatisk prosess ble forholdet mellom Kina og Norge normalisert i 2016. Foruten gjenopptakelse av den politiske kontakten, gjenopptok landene da forhandlingene om en frihandelsavtale.

Sjømatrådet har satt ambisiøse mål for norsk sjømateksport til Kina i årene som kommer. Etter at en stor norsk sjømatdelegasjon besøkte Beijing i fjor, ble «Target 2025» lansert. Målsetningen er å øke verdien av norsk sjømateksport til Kina til 12,34 milliarder kroner innen 2025. Til sammenligning var denne på 3,2 milliarder i 2014.

En oppheving av lakse-forbudet er dermed svært godt nytt for trøndersk havbruksnæring. Trøndersk laks på kinesiske matfat er også en fjær i hatten til fiskeriminister Per Sandberg (Frp), som i lang tid har arbeidet for å få restriksjonene fjernet.

At Kina tidligere har ofret det norske handelssamarbeidet for å protestere mot Nobelpristildelingen til en kinesisk menneskerettighetsforkjemper, legger imidlertid skygger over handelsveksten.

Kina er velkjent for sine mange og systematiske brudd på menneskerettighetene. Det er ikke umulig at Kina også i fremtiden vil kunne ta i bruk handel som pressmiddel mot kritikk.