Et nytt gjennombrudd ved Moser-laben er en påminnelse om viktigheten av grunnforskning.
I 2014 mottok Edvard og May-Britt Moser Nobelprisen i medisin, som de første fra Norge. Prisen, som de delte med John O’Keefe, fikk de for forskning på gittercellene som gjør at vi har en stedssans. Nå ser det ut til at Moser-laben har gjort et nytt gjennombrudd. Denne gangen handler det om tidssansen og hukommelsen.
Dette er forskning både Moser-laben, NTNU og Trondheim kan være stolte av. Det er også en påminnelse om at grunnforskning kan svare på grunnleggende spørsmål om hva det vil si å oppleve virkeligheten.
LES SAKEN: Moser har funnet tidssansen for opplevelser og minner
Forskerne Albert Tsao, Jørgen Sugar, Li Lu, Cheng Wang, James J. Knierim, samt Edvard og May-Britt Moser, kan ha oppdaget hvordan hjernen får oss til å oppleve tid. Å studere tidssansen er betydelig mer komplisert enn å studere hvordan vi orienterer oss i rommet. Hovedgrunnen er at cellene som gir oss romfølelse er samlet, mens cellene som gir oss tidsfornemmelse er spredt rundt omkring i hjernen. Ifølge Tsao er det samarbeidet mellom cellene som gjør at vi iblant opplever tiden som rask, andre ganger som langsom.
Som følge av Moser-labens nye oppdagelse, kan forståelsen vår av hvordan mennesker og dyr opplever verden, bli dypere og mer detaljert enn før. Samtidig kan bedre kunnskap om tidssansen og hukommelsen bidra til å behandle sykdommer som alzheimer.
LES LEDEREN: NTNU må lage festival for hele byen
At Moser-laben nok en gang leverer banebrytende forskning, skyldes både den kompetansen Edvard og May-Britt Moser har bygget opp og at Kavlifondet har gitt miljøet mulighet til å jobbe langsiktig med kompliserte spørsmål. Det er ikke alle forunt.
Edvard Moser har tidligere kritisert en publisér-eller-dø-tankegang som får forskere til å jakte raske resultater. «Å publisere mest mulig data er uforenlig med å publisere så bra som mulig», sa han til Morgenbladet i 2015. Samtidig oppfordrer staten forskere til å publisere mer. Selvsagt skal statslønnede forskere publisere, men vil vi ha flere miljøer som Moser-laben, bør vi legge bedre til rette for langsiktig grunnforskning enn i dag.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter