Adresseavisen mener

Svensk rekord i løgn og bedrag

Sverige har satt europarekord i falske nyheter i årets valgkamp. Det er et urovekkende angrep på demokratiet.

Nettsteder som sprer løgn og bedrag har fått rekordstor spredning i sosiale medier i forbindelse med det svenske valget.  Foto: DADO RUVIC, Reuters

Saken oppdateres.

Søndag går svenskene til valgurnene. Hva utfallet av valget blir, er høyst usikkert. Til gjengjeld er det hevet over tvil at svenske valgkamptilstander innebærer store mengder falske nyheter. Ifølge Oxford Internett Institute har svenskene satt europarekord i desinformasjon i sosiale medier. Én av tre saker som har blitt delt på Twitter og Facebook i forbindelse med valget kommer fra nettsteder som med viten og vilje sprer løgn og bedrag. Det er en dypt urovekkende utvikling. Vi må hindre at den også kommer til Norge.

LES OGSÅ: Vi dro til Jämtland for å se svenskenes valg fra en annen vinkel

Frederick Fooy i Myndigheten for samhällsskydd och beredskap sier til VG at hensikten med sakene er å øke polariseringen i det svenske samfunnet. Velgerne har krav på korrekt informasjon, slik at de kan ta et opplyst valg om hvem de skal stemme på. Å pumpe ut usannheter i sosiale medier, er slik sett et angrep på demokratiet.

De falske nyhetene som spres i Sverige handler ofte om innvandring og islam og stammer i hovedsak fra høyreradikale nettsteder. Et eksempel er en artikkel som hevdet at nikab-brukere kan stemme uten å måtte identifisere seg. Det er heldigvis helt feil, men godt egnet til å nøre opp under fremmedfiendtlige holdninger og skape mistro til valgsystemet.

LES LEDEREN: Sverige er nok en gang på vei mot politisk kaos

Også i Norge er falske nyheter på delingstoppen, men de består ofte av sludder som at Vinmonopolet skal selge Smirnoff-iskrem og at snus med smak skal forbys. At falske nyheter i Sverige er mer politiserte, skyldes dels at høyreradikale miljøer står sterkere i Sverige enn i Norge, dels at tilliten til mediene er lavere i Sverige enn her. Likevel bør vi spørre oss om vi er godt nok rustet her i Norge dersom ondsinnede aktører bestemmer seg for å spre usannheter når vi skal gå til valg.

Falske nyheter spres først og fremst i sosiale medier, og det er urealistisk at myndighetene skal stoppe alt. Faktasjekker kan bidra, men leses av et mindretall. Det betyr at Norge antakelig må se til selskaper som Facebook og Twitter. De sier de vil gjøre det vanskeligere å spre løgn og bedrag, men det er uklart om det er mulig. Dessverre får vi neppe bukt med falske nyheter uten å ha teknologigigantene med på laget.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå