Adresseavisen mener

Endelig får tyskerjentene en beklagelse

Norske myndigheters overgrep mot kvinner som hadde et forhold til tyskere under krigen, er et mørkt kapittel i historien.

Kvinner som hadde hatt forhold til tyskere under okkupasjonen ble utsatt for grove overgrep fra både norske myndigheter og vanlige folk. Mange av dem flyktet til Tyskland, slik som kvinnene på dette bildet fra 1946.  Foto: NTB Scanpix, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Onsdag ga statsminister Erna Solberg en nødvendig unnskyldning til de norske tyskerjentene på vegne av regjeringen. De fleste vet at norske borgere skamklippet, banket og voldtok kvinner som hadde hatt forhold til tyskere under okkupasjonen. Men også myndighetene sto bak åpenbare overgrep.

LES OGSÅ: Det er viktig at vi ikke glemmer ofrene for terroren i Trøndelag i oktober 1942

Kvinnene som innledet forhold til tyskere under okkupasjonen, ble fratatt statsborgerskap og internert i leirer. Straffereaksjonene var ikke basert på noen lover. I ettertid er det åpenbart at kvinnene ble utsatt for urett. Når Solberg sier at behandlingen av jentene brøt med rettsstatens grunnprinsipp, er det ingen tvil om at det stemmer.

I Trøndelag ble tyskerjentene internert i Selbuleiren. Interneringen ble framstilt som et beskyttelsestiltak mot sinte folkemengder. Fra den trønderske forfatteren Willy Ustad, som blant annet skrev boka «Tyskertøs» som ble satt opp ved Trøndelag Teater i 2009, vet vi at kvinnene i leiren ble utsatt for fysisk avstraffelse. De som jobbet i leiren, så på den som et fengsel, ikke en form for beskyttelse.

I Adresseavisen 4. oktober 1946 skrev Herman Walter Wilson, redaktør i Høyres Pressebyrå, at tyskerjentene som hadde reist til Tyskland, ble lokket tilbake til Norge av et altfor mildt rettsoppgjør. «I regelen er de frekke», mente han og bekymret seg for om kvinnene ble undersøkt for kjønnssykdommer i Tyskland. Wilson «håper det er en effektiv undersøkelse av dem før de overhodet får sette sin fot på gaten hjemme».

4. OKTOBER 1946: «De er dumme, utrolig uvitende disse tyskertøser», skrev journalisten Herman Walter Wilson i Adresseavisen, og mente at rettsoppgjøret var for mildt.  Foto: Faksimile

LES LEDEREN: Holocaustdagen må brukes til å bekjempe all rasisme

Kontrasten mellom Wilsons holdninger til tyskerjentene og den milde behandlingen menn som hadde jobbet for tyskerne fikk, er grell. En mann som jobbet som vakt i Selbuleiren, hadde tidligere jobbet for tyskerne, skrev Ustad i en kronikk i Adresseavisen. I samtidens øyne var det å jobbe for tyskerne tydeligvis bedre enn å forelske seg i en soldat. At myndighetene ikke hevet seg over slike holdninger, er skammelig.

Norske regjeringer har tidligere bedt det samiske folket og romanifolket om unnskyldning for overgrepene de ble utsatt for. Det er hevet over tvil at tyskerjentene har fortjent en tilsvarende unnskyldning.

Tragisk nok kommer den først etter at de fleste av dem har gått bort.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Vurderer unnskyldning til tyskerjentene

Høsten 2016 sa statsminister Erna Solberg til NRK at mange unge jenter og kvinner som hadde kontakt med tyske soldater under krigen ble utsatt for uverdig behandling – blant annet ved at de mistet statsborgerskapet. Hun skrev i et svar til SVs Karin Andersen at handlingene var preget av et utdatert kvinnesyn, og at regjeringen tar sterkt avstand fra den behandlingen kvinnene fikk.

Hun meddelte samtidig at regjeringen hadde satt i gang et arbeid for å «se nærmere på det historiske grunnlaget for å rette en unnskyldning til kvinner som hadde kontakt med tyske soldater».

Kunnskapsdepartementet jobber nå med saken. Om det blir en offisiell unnskyldning er fortsatt ikke avklart.

– Regjeringen har tatt initiativ til å se nærmere på det historiske grunnlaget for å rette en unnskyldning til kvinnene med relasjon til tyske soldater. Samtidig vil regjeringen vurdere om det er andre grupper som ble utsatt for handlinger eller unnlatelser fra norske myndigheter under eller etter 2. verdenskrig, som bør få en unnskyldning. Saken har tatt tid, blant annet fordi det er spørsmål som angår svært ulike grupper og flere deler av norske myndigheter. Regjeringen tar sikte på å ta stilling til saken i løpet av våren, skriver statssekretær Kristin Holm Jensen i Kunnskapsdepartementet i en e-post til Adresseavisen.

På forsiden nå