Adresseavisen mener

Vi trenger ikke flere skyhøye gebyrer og avgifter

Noen norske gebyrer og avgifter kan nå svimlende høyder.

Fra 2020 kan det koste over 200 kroner å få tilsendt en rull Mentos fra Sverige.  Foto: Johannessen, Sara, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Ingen liker å betale gebyrer og avgifter. Normalt biter vi tennene sammen og gjør vår plikt, men noen ganger holder det hardt. Noen gebyrer og avgifter er så høye at selv Rødt-velgere kan savne Anders Langes parti for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Norske inkassogebyrer og Postens fortollingsgebyr er blant de verste synderne.

Inkassogebyrer må være høye nok til å virke avskrekkende, slik at folk gjør opp for seg. Men i Norge kan de nå svimlende høyder. Norske inkassobyråer kan kreve et salær på 875 kroner på ubetalte regninger under 2500 kroner. I tillegg kan byråene tjene 2000 kroner på å sende en ubetalt regning til namsmannen.

LES OGSÅ: Taxfree-ordningen bør skrotes, ikke flikkes på

Det er lukrativt for bransjen, men gir også regninger som grenser til det absurde. NRK beskriver en sak der en mann ikke betalte for to bompasseringer ved svenskegrensen. Hver passering kostet 30 kroner. Saken gikk til inkasso, og i tidens fylde endte kravet på 5164 kroner. Det er 86 ganger mer enn den ubetalte regningen. At regjeringen nå gjennomgår inkassoloven, er helt på sin plass.

Inkassogebyrene kan snart få selskap av et annet urimelig gebyr. Regjeringen og KrF har blitt enige om at 350-kronersgrensen på varer fra utlandet skal fjernes fra 2020. I dag er varer som koster mindre enn 350 kroner (inkludert frakt) fritatt fra toll og moms. Når grensen fjernes, kommer Postens fortollingsgebyr i tillegg til moms. For en utenlandsk vare som koster 35 kroner er momsen på 8 kroner og 75 øre. Gebyret blir derimot på 158 kroner.

LES LEDEREN: Mobilbruk bak rattet må straffes med prikk

Det blir nok mindre netthandel fra Sverige når det koster nærmere to hundre kroner å få en rull Mentos i postkassa. Men fjerningen av 350-kronersgrensen er likevel et eksempel på at hastverk er lastverk. EU skal etter planen innføre en digital plattform der enkeltpersoner kan fortolle varene sine selv, uten fordyrende mellomledd. I et digitalisert samfunn som Norge burde politikerne vente med å fjerne 350-kronersgrensen til et tilsvarende system er på plass her.

Ja, folk må betale regningene sine. Og nei, staten skal ikke subsidiere netthandel fra utlandet. Men det må være grenser for hva det skal koste. Den grensen har inkassogebyrene nådd for lengst. Fortollingsgebyret bør ikke følge etter.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå