Adresseavisen mener

Norge bør ha saftige klimakutt med fra Polen

Toppmøtet i Polen skal resultere i en regelbok for klimaarbeidet. Det vil få konsekvenser for Norge.

Arnold Schwarzenegger, S\skuespiller og tidligere guvernør i California, taler under klimatoppmøtet COP24 i Katowice i Polen.  Foto: Kacper Pempel, Reuters

Saken oppdateres.

Mandag åpnet klimatoppmøtet i Katowice i Polen. Møtet er ment å resultere i en «regelbok» som skal sikre at landene holder løftene de ga da Parisavtalen ble undertegnet i 2015. For Norges del bør møtet føre til at klimainnsatsen trappes opp.

LES OGSÅ: Eneste nordmann i FNs klimapanel tror det er fysisk mulig å nå 1,5 grader-målet

I oktober anslo en rapport fra FNs klimapanel at dagens politikk vil føre til en temperaturøkning på mellom 3,1 og 3,7 grader innen 2100. Om klimaavtalene som gjelder i dag blir overholdt, vil kloden være 2,6 og 3,2 grader varmere. I begge tilfeller vil konsekvensene være dramatiske: Flere skogbranner, mer hungersnød og ekstremvær er bare toppen av isfjellet. En statlig, amerikansk rapport anslår at klimaendringene vil ramme USAs økonomi dobbelt så hardt som den store depresjonen på 1930-tallet.

En omstilling er nødvendig, men den kommer til å bli dyr. Forrige uke vedtok EU-kommisjonen at Europa skal være klimanøytralt innen 2050. Unionen anslår at det vil kreve 290 milliarder euro i investeringer hvert år. I tillegg kommer antakelig høyere strømpriser, økte avgifter på drivstoff og dyrere flybilletter. Skal det lykkes, må politikerne vise mer klokskap enn den franske presidenten Macron, som har utløst store opptøyer ved å øke dieselavgiftene for raskt.

LES LEDEREN: Vi flyr mye fordi vi ikke har gode alternativer

At omstilling svir, kan gjøre det fristende for enkeltland å sno seg unna klimaforpliktelsene. Klimatoppmøtet må derfor sikre at statene trekker i samme retning. Enkelt blir det ikke. President Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen, har etterlatt et tomrom. EU har en ambisiøs klimapolitikk, men splittelser mellom de europeiske landene, særlig knyttet til kull, gjør det vanskelig for unionen å innta en lederrolle. Kina er neppe i stand til å samordne verdens klimainnsats. Likevel kan alvoret i de nye klimarapportene styrke samarbeidsviljen, selv uten klart internasjonalt lederskap.

Hvis toppmøtet blir enige om en regelbok, vil det få følger for Norge. Innen 2030 skal vi kutte klimagassutslippene med 40 prosent sammenlignet med 1990. I dag er Norges utslipp over to prosent høyere enn i 1990. Det er ikke godt nok. Når de norske delegasjonene vender hjem fra Katowice, bør det være med ambisiøse forslag til klimakutt i bagasjen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå