Adresseavisen mener

Viktige rettigheter under press

Norge må si fra når menneskerettighetene brytes i land vi samarbeider med.

Menneskerettighetene er under press i mange land. Her demonstrerer aktivister utenfor Saudi-Arabias konsulat i Istanbul i etterkant av drapet på den saudiske journalisten Jamal Khashoggi.  Foto: OSMAN ORSAL, Reuters

Saken oppdateres.

I dag, 10. desember, mottar Nadia Murad og Dennis Mukwege Nobels fredspris. Begge har gjort en stor innsats for fred og menneskerettigheter ved å kjempe mot bruken av seksualisert vold i krig. Det er også 70 år siden FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt. Etter 70 år kan det se ut som det i flere land er farligere enn noen gang for aktivister å kjempe for menneskerettigheter. Norge må si ifra når menneskerettigheter er under press i land vi samarbeider med. Dagen er en gyllen anledning til å minne oss om at enkelte av prinsippene er under press også i vårt eget nabolag.

LES OGSÅ: Norge bør ha saftige klimakutt med hjem fra Polen

Bakteppet for erklæringen, som ble vedtatt i Paris i 1948, var Hitler-Tysklands folkemord på jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig. I dag har FN 193 medlemsland. I 1948 var bare 58 land med. Ingen av landene stemte imot verdenserklæringen, men åtte land avholdt seg fra å stemme. Disse landene var Sovjetunionen, Hviterussland, Ukraina, Tsjekkoslovakia Polen, Jugoslavia, Sør-Afrika og Saudi-Arabia. To land, Jemen og Honduras, var ikke til stede under avstemningen.

I det kriserammede Jemen brytes menneskerettighetene over en lav sko. Myndighetene står bak tortur, vilkårlige arrestasjoner, forsvinninger og henrettelser, ifølge en ny Amnesty-rapport.

Rettighetene er under press også i demokratiske og semi-demokratiske land. USA har trukket seg ut av FNs menneskerettighetsråd. I Ungarn og i Russland har nye lover sørget for at det er blitt vanskeligere, farligere og dyrere for organisasjoner å hjelpe asylsøkere og flyktninger.

LES LEDEREN: Rasistiske strømninger og livsfarlig antisemittisme er også en del av norsk historie

I Adresseavisen onsdag fortalte forfatter og medieviter Richard Bærug om hvordan etterretningstjenesten FSB overvåket, bøtela og utviste ham da han besøkte Russland i sommer. Årsaken var at Bærug har skrevet en bok om Putin og russisk propaganda. «Jeg fikk en smakebit på hva mangel på ytrings- og pressefrihet betyr», skriver Bærug i en gjestekommentar.

Mange av dem som jobber for menneskerettigheter blir kriminalisert og forfulgt. I løpet av 2017 ble 300 aktivister drept. Derfor er det viktig at Norge sier tydelig ifra når vi ser at land vi samarbeider med, undergraver disse viktige prinsippene.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå