Ett år samlet har gått -Trøndelag har bestått

Når fylkesordfører Tore O. Sandvik i dag setter det tradisjonsrike «juletinget», kan våre folkevalgte se tilbake på et særdeles begivenhetsrikt år for nye Trøndelag.

Det har snart gått ett år der Trøndelag har vært et samlet fylke. Det mangler ikke på store oppgaver å jobbe med i tiden som kommer, skriver Adresseavisen på lederplass. I dag setter fylkesordfører Tore O. Sandvik «juletinget».  Foto: Leif Arne Holme

Saken oppdateres.

Snart ett år er gått som et samlet fylke, noe den gjengse trønder neppe har merket særlig mye til. Fylkeskommunen er i liten grad en aktør folk har behov for å oppsøke. Det betyr ikke at fylkeskommunen er uten betydning for innbyggerne.

Det er fortsatt behov for å minne om at hensikten med samlingen er å gi bedre tjenester til alle som bor i Trøndelag. Både de ansatte og fylkespolitikerne har fått bryne seg på avstandene i det nye fylket. Daglig reiser mange mellom Steinkjer og Trondheim med Trønderbanen. Det er ikke noe særlig å trakte etter. Trønderbanen er riktignok presis, men togene er trange og har dårlige arbeidsforhold for pendlere. Humøret blir ikke bedre av at det tar lengre tid å ta toget enn bilen de 12 milene. Trønderbanen er for lengst moden for både elektrifisering og en generell oppgradering.

Nå er det ikke populært å innlede et nytt fylke med å bygge nye lokaler til ansatte i fylkeskommunen. Likevel er det all grunn til å se seriøst på planene om et nytt fylkeshus i Steinkjer. Dagens lokaler ligger et godt stykke utenfor sentrum. De er kun omringet av en diger parkeringsplass og virker ikke særlig fremtidsrettet. Valget med å ha to fylkeshus har åpenbart en kostnad. Det blir mye reising, og man får heller ikke den samme effektiviseringen som man hadde ønsket. Likevel er dette en nødvendig forutsetning for samlingen av Trøndelag.

Selv om sammenslåingen har vært en suksess, ser vi konturene av en gryende by/land-konflikt. Etter hvert som hele regionen må kjempe om knappere midler, vil det tvinge seg fram hardere prioriteringer. Skal vi bruke penger på vei eller skoler? Selv om noen snakker nedsettende om å bruke penger på «asfalt», så vet man ikke hvor mye en god og sikker vei betyr før man ikke har det. Skal skoler i distriktene opprettholdes selv om de koster mer å drive enn byskolene? Og hvordan skal man prioritere mellom kollektivtilbud? Det er ikke rart at noen reagerer på at fylkespolitikerne bruker penger på gratis buss i Trondheim en lørdag før jul, når man bor i områder hvor man knapt har et buss- eller båttilbud i det hele tatt. Behov og utfordringer er helt ulike i Trondheim enn i distriktene. Det vil kreve klokskap å balansere dette i fortsettelsen.

På forsiden nå