Adresseavisen mener

Suppe redder ikke velferden

Nordmenns bekymringer for framtiden endrer seg. Nå frykter vi klimaendringer og at velferdsstaten skal kollapse mer enn terrorisme.

Polske skoleelever slutter seg til den svenske femtenåringen Greta Thunbergs «streik for klimaet» under toppmøtet i katowice. Også nordmenn frykter klimaendringene.  Foto: AGENCJA GAZETA, Reuters

Saken oppdateres.

I 2100 er Norge preget av ekstremvær, ny teknologi, innvandring og fattigdom. Det mener i hvert fall et flertall av de 1088 nordmennene Ipsos har spurt på oppdrag fra Tankesmien Agenda. Undersøkelsen viser at bekymringene våre endres. Nå frykter vi mest for at velferdsstaten skal svekkes og store klimaendringer. Terrorisme kommer et godt stykke ned på listen.

LES OGSÅ: Kutt i sykelønn er ikke en krig mot vanlige folk

12. desember leverte Klimarisikoutvalget sin rapport til Finansdepartementet. Den skildrer hvordan klimaendringene kan påvirke norsk næringsliv og norske lokalsamfunn. Hyggelig lesning er det ikke. Utvalgets analyser av den økte risikoen ekstremvær, inntektstap i oljebransjen og finansiell ustabilitet innebærer, viser at klimaendringene vil ramme oss direkte. Skal nordmenn ha en grunn til å bekymre seg mindre, må politikerne vise at de er klare for å håndtere og forebygge økt klimarisiko.

At et klart flertall i undersøkelsen plasserer ansvaret for å begrense klimaendringene hos internasjonale organisasjoner, er forståelig, siden innsatsen mot global oppvarming må være basert på klare overnasjonale rammer. Samtidig bør hovedansvaret legges på hver enkelt stat og på næringslivet. Noen går alt foran med et godt eksempel. Oljegiganten Royal Dutch Shell forpliktet seg nylig til å redusere sitt eget klimaavtrykk. I karbonregnskapet deres er både utslipp fra oljeproduksjon og fra bruken av det fossile brennstoffet de leverer, tatt med. Det kan også norske bedrifter lære av.

LES LEDEREN: For mye spiselig mat går rett i søpla

Velferdsstatens utfordringer blir større med tiden. Lave fødselstall og en aldrende befolkning vil påføre den norske staten store kostnader, mens inntektene, særlig fra oljesektoren, vil bli lavere. De neste tiårene kommer presset for å effektivisere velferden til å øke. Pensjonsreformen er antakelig bare en forsmak på det som kommer.

Agenda-leder Trygve Svensson sier til Klassekampen at å innføre skolemat kan dempe folks uro for framtidens velferd. En tallerken suppe kan nok mette skolebarna, men for å sikre velferdsstaten, trengs kraftigere kost.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå