De to dagene i retten ga offentligheten viktig innsyn i hvordan en fotballklubb drives, og hvilket rettsvern trenere i toppidretten har. Forhandlingene har gitt et inntrykk av en oppsigelsesprosess mot Ingebrigtsen og Hoftun som ikke holder mål, og som burde vært løst på en langt bedre måte.

Ledelsen, også i fotballklubber, har et klart ansvar for å informere, gi tydelige signaler underveis om hva som ikke fungerer og sørge for at en eventuell oppsigelsesprosess foregår på en skikkelig måte. Forklaringene i retten tyder på at det ikke har skjedd i denne saken. Det må ledelsen i Rosenborg ta ansvaret for.

RBK-ledelsen har kommet dårlig ut av denne saken. Den har skapt spild og sår som burde vært unngått. Et forlik burde vært mulig å oppnå lenge før saken havnet i rettssalen. Det ansvaret burde også de to trenerne tatt på større alvor. På pressekonferansen etter forliket sa Ingebrigtsen og Hoftun at det var viktig for dem å fortelle sin versjon av saken i offentligheten. Spørsmålet er om det er en god nok grunn til å bruke to dager av rettsapparatets tid for å fortelle sin del av historien. Det finnes andre måter å fortelle sin versjon av historien om oppsigelsesprosessen på.

Likevel er det viktig for idretten å avklare hvilket rettsvern topptrenere har når ledelsen vil sparke dem. Denne saken viser at fotballklubber må rydde opp i sine kontrakter og ansettelsesforhold. Trenerforeningen, som representerer norske fotballtrenere, har tro på at RBK-saken vil føre til et bedre stillingsvern for trenerne, selv om det i denne saken ikke foreligger en rettskraftig dom. Det gjenstår å se om de får rett i det.

Å være hovedtrener i en fotballklubb er ingen vanlig jobb. Risikoen er stor for å miste jobben når prestasjonene uteblir. Men norsk fotball lever ikke på utsiden av samfunnet. Erfaringene fra RBKs treneroppsigelse er noe Idretts-Norge bør lære av.