Adresseavisen mener

Vi trenger flere kjerringer mot strømmen

Hvor vanskelig kan det være å rekruttere kvinner til topplederstillinger?

Slutter: Eli Ystad er eneste kvinne i konsernledelsen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Nå slutter hun. 

Saken oppdateres.

Vi stiller oss selv spørsmålet hver gang vi leser en nyhet om elendig kjønnsbalanse i ledergrupper, styrer og stell. Samtidig blir vi fortalt at det jobbes iherdig med å skaffe flere kvinner. NHO har siden 2003 jobbet med å få flere kvinner i lederposisjoner. Flere studier viser at bedrifter med både kvinner og menn i toppledelsen er mer lønnsomme. Likevel er det fortsatt forsvinnende få kvinner helt i toppen.

Et eksempel på mannsdominans, er ledergruppa i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). NTE fikk for noen år siden kritikk for en mannstung konsernledelse, men i 2016 fikk de Eli Ystad inn i ledergruppa. Nå slutter Ystad, skriver Trønder-Avisa. NTE, et av Midt-Norges største industrikonsern, bør legge seg i selen for å finne den beste erstatteren for henne – og det kan gjerne være en kvinne. Samtidig skal NTE ha honnør for at de har jobbet systematisk med å oppnå bedre kjønnsbalanse de siste årene, og det sitter kvinner både i styrer og ledergrupper i datterselskapene.

LES OGSÅ LEDEREN: Truslene mot Wara truer vårt åpne samfunn

Hvem har skylda for at få toppledere er kvinner? Er det strukturer og holdninger som gjør at «gutteklubben Grei» skviser kvinnene ut? Eksisterer det fortsatt stereotypier om at mannlige ledere er tøffe, besluttsomme og tydelige, mens kvinnelige er kalde, aggressive og bitchy? NRK-journalisten Lilla Sølhusviks har dybdeintervjuet åtte kvinnelige toppledere i ei ny bok. Alle forteller at de på ulike vis har møtt «gutteklubben», noe som innebærer at de er ekskludert i ulike sammenhenger.

Eller handler det om at kvinner ikke vil? At de er tilbøyelig til å velge familie foran en krevende toppjobb med mye reising? Undersøkelser viser at norske kvinner i stor grad har hovedansvaret for hus og hjem.

Årsakene er sannsynligvis sammensatte. Uansett må mangfold i kjønn, alder, bosted, etnisitet og faglig bakgrunn være et mål. Det er ikke nødvendigvis lønnsomt å rekruttere mennesker som ligner en selv. Ved å gå bredere ut, signaliserer man at dette er en moderne bedrift. Det vil være et konkurransefortrinn, både i penger og omdømme.

LES OGSÅ LEDEREN: Selv om man er gammel, er man ikke nødvendigvis dum

På forsiden nå