Rådmannen har i sin økonomirapport for februar advart den politiske ledelsen i Trondheim om et betydelig merforbruk på skole og i barnehagene. Derfor har rådmannen foreslått at fire millioner kroner avsatt til bemanningsreform i barnehagene og 12 millioner kroner på skolene, ikke deles ut før de to områdene klarer å drive innenfor vedtatte økonomiske rammer. Det var i 2018 betydelig overforbruk på skoler og barnehager, og rådmannen er redd for at dette fortsetter også i år.

Samtidig har regjeringen vedtatt bemanningsnormer for både skoler og barnehager som fastsetter hvor mange lærere og barnehageansatte det skal være der. Kommunene får penger til å gjennomføre dette. I Trondheim er denne normen innfridd, men når normene skjerpes fra august, må det mer penger inn. Disse pengene har bystyret satt av i budsjettet for 2019. Men nå mener rådmannen at skoler og barnehager ikke får pengene før de har begrenset overforbruket og klarer å holde seg til budsjettet.

Det er lett å forstå at rådmannen mener at merforbruket i skole og barnehage må løses før det tilføres mer penger. Samtidig har politikerne en plikt på seg til å oppfylle bemanningsnormene som Stortinget har innført. Men uten å løse mer grunnleggende utfordringer rundt merforbruk, manglende styring og budsjettkontroll, blir det vanskelig å sikre at de pengene som kommer til bemanningsnormen brukes slik de skal.

Trondheim kommune er pålagt å følge de nye bemanningsnormene, og det må politikerne forholde seg til. Denne saken avdekker utfordringene med statlige bemanningsnormer. Løsninger som er gode i en kommune, trenger ikke fungere for alle andre. I skolen skal normen bare styrke lærerstaben, og kan føre til at tverrfaglig miljø svekkes for å oppfylle kravene til antall lærere per elev. Det er grunn til å advare mot at bemanningsnormer skal fastsettes sentralt, og at én løsning skal passe alle steder.