Adresseavisen mener

Større kommuner må unngå mer byråkrati

Kommunereformen i seg selv bidrar ikke til mer byråkrati. Det er det i så fall kommuneledelsen som sørger for.

Rådmann i Klæbu Kjetil Mjøsund blir prosjektdirektør i Trondheim kommune. Her sammen med ordfører Rita Ottervik og ordfører i Klæbu, Kirsti Tømmervold.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Om et halvt år blir flere kommuner i Trøndelag slått sammen til større kommuner. Det gjelder blant andre Klæbu som blir en del av Trondheim kommune fra nyttår. I slike prosesser blir kommunene ofte enige om at alle ansatte som ønsker det, skal få bli med i den nye storkommunen. Men det er ingen selvfølge at de ansatte beholder de samme stillingene eller arbeidsoppgavene.

LES OGSÅ: Den som er sterk, må også være snill

Denne uka ble det etter langvarig konflikt klart at rådmannen i Klæbu blir prosjektdirektør i Trondheim kommune, og han beholder rådmannslønnen. Dette er et av flere eksempler på at ansatte i lederjobber beholder tidligere lønn og får ny lederjobb når kommuner slår seg sammen. I et tidligere intervju med NRK kaller NTNU-professor Jørn Rattsø dette for «direktørsyken».

LES OGSÅ: Klæbu-ordfører sterkt kritisk til rådmann Morten Wolden

I en debatt i NRK mandag hevdet Sandra Borch (Sp) at kommunesammenslåingene fører til økt byråkrati og merutgifter for kommunene. Dette ble tilbakevist av kommunalminister Monica Mæland (H). Hun mener at det er altfor tidlig å konkludere med at sammenslåingene fører til mer administrasjon. Mæland fikk støtte fra en ekspert fra Statistisk sentralbyrå. Først etter et par år med full drift vil det være mulig å si noe om sammenslåingen har ført til mindre byråkrati og mer effektiv drift.

I nesten alle tilfellene der kommuner slår seg sammen, vil behovet for ekstra administrasjon være stort i en overgangsfase. Kommunen skal både drive sin egen kommune og forberede den nye. Når den nye storkommunen får «satt seg», må siktemålet være å få til en mer effektiv administrasjon. Det innebærer færre som administrerer og leder og flere som leverer tjenester til innbyggerne.

LES OGSÅ: Trøndelag må dra i nødbremsen

Arbeidsmiljøloven åpner for at «overflødige» ansatte kan sies opp etter en kommunesammenslåing. Men i de fleste tilfeller stiller kommunene krav om at alle ansatte som ønsker det, skal få tilbud om jobb i storkommunen. Det betyr likevel ikke at alle skal beholde en lederjobb, og heller ikke lederlønnen. Her har ikke kommunene vært tøffe nok. De finner «retrettstillinger» som ikke bidrar til en mer effektiv og tjenesterettet organisasjon. Kommunereformen i seg selv bidrar ikke til mer byråkrati. Det er det i så fall kommuneledelsen som sørger for.

På forsiden nå