Vel verdt å prøve leksefri skole

Lekser fører til at skoleelever lærer mer, men det er fortsatt et mål å finne leksemodellen som har størst effekt for flest elever.

Det er vel verdt å finne en leksemodell som flere elever er tjent med, skriver Adresseavisen på lederplass.   Foto: Frank May/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Forskning på lekser er derfor en god ting, og det blir spennende å se hva som blir resultatet etter at fire trondheimsskoler dropper hjemmeleksene et helt år.

Adresseavisen skrev i går om fire barneskoler i Trondheim som skal prøve ut et leksefritt år ved 5.-7. trinn. På Byåsen og Romolslia skole skal alt skolearbeid skje i løpet av skoledagen. Det blir ingen lekser etter skoletid. Ved Flatåsen og Stabbursmoen får elevene lekser, men leksene skal gjøres på skolen. For å få rom til det, skal skoleuka utvides med inntil to timer.

Foreldrene er delt i synet på forsøket. Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Byåsen skole er usikker på hvor klokt det er å gi sjuendeklassinger leksefri året før de skal begynne på ungdomsskolen. FAU-lederen forteller også at foreldrene opplever at informasjonen om prøveprosjektet har vært for dårlig.

Både skoleledelse og de som har ansvar for prosjektet, må selvsagt gi foreldre grundig informasjon i god tid før skolen setter i gang slike forsøk. Foreldrene må involveres. Det kan også diskuteres når i skoleløpet det er mest fornuftig med leksefri. Ser vi bort fra det, er det bra at Trondheim kommune forsøker å komme nærmere svaret på fordeler og ulemper ved leksefri, hjemmelekser og leksehjelp.

For lekser har lenge vært et stridstema både blant lærere, forskere og foreldre. Det pekes på at lekser er negativt for svake elever og bidrar til å opprettholde klasseskiller. Elever med ressurssterke, høyt utdannede foreldre kan få mer og bedre hjelp fra foreldrene enn elever som har foreldre med dårlig råd og lavere utdanning. Flere mener at hjemmelekser ikke passer inn i en moderne hverdag med begge foreldre i full jobb og hvor ungene har lange og intense dager med SFO og fritidsaktiviteter. Det som skulle være kvalitetstid, ender opp i stress og frustrasjon.

Kronargumentet for lekser, er at snitteleven presterer bedre når læreren gir lekser. I tillegg lærer eleven å ta ansvar for egen læring. Noen peker også på at sosial ulikhet ikke forsvinner selv om leksene gjør det. Prøveprosjektet i Trondheim vil kanskje gi noen svar på hvordan lekser fungerer best.

På forsiden nå