Adresseavisen mener:

Kraftkommuner må få betalt for ulempen

For de to største vannkraftkommunene i Trøndelag, Tydal og Namsskogan, betyr forslaget et mulig inntektstap på inntil 30 millioner kroner hver i året.

NTE bruker én milliard kroner på sitt kraftverk i Nedre Fiskum foss. Investeringene hang i en tynn tråd på grunn av kostnadene ved blant annet høy beskatning.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Femten vannkraftkommuner i Trøndelag og to på Nordmøre kan tape store inntekter dersom forslaget til ny beskatning av kraftkommuner blir vedtatt. Dagens ordning med direkte skatteinntekter fra vannkraft er en kompensasjon for blant annet de ulempene utbyggingen har ført til.

Forslaget er kontroversielt og har allerede ført til sterke reaksjoner. Disse reaksjonene er lette å forstå. Dagens ordning har svakheter, men vi mener likevel kommunene må få beholde store deler av inntektene for naturinngrepene etter kraftutbyggingen.

LES OGSÅ: Kraftkommuner kan miste 3 milliarder i direkteinntekter

I går leverte det såkalte kraftskatteutvalget sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp). Der foreslår utvalget å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres.

Konsernsjef Christian Stav, styreleder Jon Håvard Solum og adm.dir. i NTE Energi Kenneth Brandsås var svært fornøyde da NTE vedtok å bruke én milliard på å bygge ny kraftstasjon ved Nedre Fiskumfoss i Namdalen.  Foto: NTE

De rundt 200 kommunene i Norge som har hatt inntekter fra denne beskatningen, kan tape rundt tre milliarder kroner. For de to største vannkraftkommunene i Trøndelag, Tydal og Namsskogan, betyr dette et mulig inntektstap på inntil 30 millioner kroner hver i året. Det kan få store konsekvenser for kommunenes tjenester.

Nå sier finansministeren at distriktskommunene skal få kompensert dette gjennom overføringer fra staten, men kommunene har liten tro på at de får erstattet tapet gjennom fordelingsnøkkelen. Dessuten vil det gi langt mindre forutsigbarhet ved at de blir avhengige av skiftende regjeringer og årlige tildelinger.

LES OGSÅ: Kommune-nei til mer vindkraft i Midt-Norge

Både Sp og Ap har allerede sagt at de ikke vil støtte en slik omlegging. Sp mener den er sentraliserende. Det kan den være dersom hensikten er å sluse inntektene fra beskatning av vannkraften til Staten, uten at kraftkommunene får pengene tilbake.

Regjeringens argument om at naturressursene tilhører fellesskapet, er forståelig. Svakheten er at ingen kommuner vil tillate naturinngrep i sin kommune, enten det gjelder vannkraft, vindkraft eller fiskeoppdrett, dersom de bare sitter igjen med ulempene.

LES OGSÅ: Politikerne bør sikre vindkraftutbygging i distriktene

Vindkraftkommunene har allerede krevd samme beskatning som med vannkraften. Samtidig er motstanden mot ny utbygging av vindkraft på land så stor at mange kommuner har takket nei. Det samme kan skje for utbygging av fornybar vannkraft dersom inntektene til kommunene svekkes betydelig. Det hjelper ikke om omleggingen bidrar til mer lønnsomme prosjekter hvis kommunene sier nei til ny kraftutbygging.


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå