Adresseavisen mener

Viktig opprydding om seksuell trakassering

Er en påstand om seksuell trakassering det samme som å si at vedkommende det varsles mot, har begått en straffbar handling som skal følges opp strafferettslig? Nei, ikke nødvendigvis.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm gjør jobben sin når hun går ut og forklarer nærmere hva som er regelverket knyttet til seksuell trakassering, skriver Adresseavisen på lederplass.   Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Dette er en viktig presisering fra likestillingsombud Hanne Bjurstrøm i debatten som har oppstått etter Haddy Njies bok om varslene mot ektemannen Trond Giske.

Bjurstrøm er redd for at færre vil si fra om seksuell trakassering hvis det hun hevder er Njies og Giske «feilaktige» tolkninger, vinner fram. Giske har den siste tida klaget til flere medier om det han mener er feil bruk av begrepet seksuell trakassering om varslene mot ham.

På generelt grunnlag er det uheldig hvis forståelsen av begrepet kun knyttes til et brudd på straffeloven. Enkelte tilfeller av seksuell trakassering kan rammes av bestemmelser i straffeloven, men den sentrale bestemmelsen om seksuell trakassering er i likestillings- og diskrimineringsloven der det står at seksuell trakassering er ulovlig.

Mens straffeloven har strenge beviskrav og krav til subjektiv skyld, tar diskrimineringsloven utgangspunkt i hvordan den personen som er utsatt for noe, opplever det. En person kan eksempelvis oppleve uønsket seksuell oppmerksomhet som ydmykende og plagsom. Men også i slike saker er det beviskrav, og det legges objektive kriterier til grunn for hva som anses som seksuell trakassering.

Kvinner og menn som opplever seksuell trakassering skal ikke være engstelige for å fortelle sine historier. Likevel er det god grunn til å tro at mange fortsatt vegrer seg fra å si ifra. Terskelen for å varsle blir enda høyere hvis vi automatisk knytter vonde opplevelser til et lovbrudd som skal politietterforskes.

LES OGSÅ LEDEREN: Sp og Ap bommer med kritikken av politiskolen

Hvis et slikt tankegods fester seg, kan det være et tilbakesteg for den viktige metoo-kampanjen. Når likestillingsombudet på generelt grunnlag presiserer hva som er regelverket knyttet til seksuell trakassering, bidrar hun til å trygge både varsleren og den det blir varslet mot.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne lederartikkelen tilegnet vi et sitat om at bruk av begrepet seksuell trakassering «innebærer konstaterende påstander om at han har begått lovbrudd i saker som aldri er blitt etterforsket av noen påtalemyndighet» til Trond Giske. Det stemmer ikke. Sitatet stammer fra Dagens Næringslivs gjengivelse av noe NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk skrev i en intern NRK-diskusjon om ordbruk i omtalen av varslene mot Trond Giske.

Terskelen for å varsle blir enda høyere hvis vi automatisk knytter vonde opplevelser til et lovbrudd som skal politietterforskes. 
        
            (Foto: Illustrasjonsfoto/Shutterstock )

Terskelen for å varsle blir enda høyere hvis vi automatisk knytter vonde opplevelser til et lovbrudd som skal politietterforskes.  Foto: Illustrasjonsfoto/Shutterstock

På forsiden nå