Adresseavisen mener:

Regjeringen må lytte til advarslene mot kriselov

Trenger vi en lov som gir regjeringen mer makt i krisesituasjoner? Ja, mener utvalget regjeringen selv har nedsatt. Nei, mener en rekke tunge, juridiske fagmiljøer. Vi mener deres innvendinger må tas på alvor.

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde fra Frp mener det er riktig å gi regjeringen mer makt til å håndtere kriser. Hun må lytte til kritikken høringsrunden har avdekket, skriver Adresseavisen på lederplass.   Foto: Terje Pedersen

Saken oppdateres.

Utvalget foreslår å gi regjeringen makt til å sette vanlige lover til side og lage særregler ved ekstraordinære kriser. Eksempler kan være terror, at drikkevannet til en storby forgiftes eller en atomulykke i Russland som fører til masseflukt til Norge. Nettopp innvandringen til Norge i 2015 var bakteppet for at daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) nedsatte utvalget. Ifølge utvalget lever imidlertid ikke flyktningsituasjonen i 2015 opp til kriteriene de mener må oppfylles for at kriseloven skal iverksettes, skriver Klassekampen. Terskelen for hva som regnes som en ekstraordinær krise, er høy. Utvalget presiserer også at den nye loven ikke kan brukes i strid med Grunnloven eller menneskerettighetene. Dessuten må Stortinget konsulteres innen ti dager.

Tross disse grepene roper flere juridiske miljøer, som Advokatforeningen, Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling (ICJ Norge), Generaladvokaten og Stabsskolen ved Forsvarets høgskole, varsko. Sistnevnte mener loven strider med Grunnlovens prinsipper om hvordan lover skal vedtas av Stortinget. Flere av fagmiljøene er kritiske til at fullmaktsloven skal være sektorovergripende, altså gjelde alle deler av samfunnet. Advokatforeningen skriver i høringssvaret at en slik fullmakt kan «representere en trussel for vår rettsstat». ICJ Norge advarer mot en mulig «uthuling av rettsstatlige prinsipper». Det hersker også uklarhet rundt når loven skal brukes og om den i det hele tatt trengs. Generaladvokaten, som leder den militære påtalemyndighet i Norge, mener behovet for fullmaktsloven er «beheftet med usikkerhet».

Frykten er at kriseloven legger til rette for at en populistisk og autoritær regjering en gang i fremtiden kan utnytte en krisesituasjon. Advokatforeningen viser til utviklingen i land som Ungarn og Tyrkia, der kriser av varierende grad har blitt brukt til å svekke rettsstaten. Vi deler den bekymringen. Det kan virke som en overdrivelse å sammenligne en norsk regjering med Tyrkias autoritære leder Recep Erdoğan. Men det er i gode tider, når tilliten er høy, at vi må sørge for å ha et lovverk som beskytter oss i urolige tider der tilliten trues.

På forsiden nå