Adresseavisen mener

Uklart kompromiss om barna i Moria-leiren

Regjeringen vil likevel ta imot barn fra Moria-leiren. Men det de går inn for, er et uklart kompromiss.

Bor på papp: Den afghanske tre-barns familien har kun et teppe på deling om natten. Det andre teppet sover de på. Det koster fem euro for en palle. Det er for dyrt. barn 5, 4, 1 Nasanin, Arash (gutt), Jasmine, Samira og Saffir (mann).  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Flere tusen barn lever under umenneskelige forhold i Moria-leiren i Hellas, og det har vært stor uenighet i regjeringen om Norge skal ta imot noen av dem. Tirsdag sa de ja, men det er helt uklart hvor mange det kan bli. Regjeringen vil dessuten vente med å gjøre noe til minst åtte andre europeiske land er i gang med å hente barn fra flyktningleiren.

Etter at KrF tapte så det suste i kampen om bioteknologiloven, framstiller de vedtaket om Moria som en seier. Det er bra at regjeringen åpner for å ta imot barn fra Moria, men beslutningen deres er så utydelig at seieren for KrF blir svært liten.

Ja, vi trenger bred, europeisk enighet, både for å hjelpe Hellas og for å komme fram til en felles politikk for flyktninger og migranter. Men situasjonen i Moria-leiren er akutt. Norge er dessuten et rikt land, og vi har lange tradisjoner for å hjelpe mennesker i nød. Derfor er det beklagelig at regjeringen ikke vil gjøre noe før minst åtte andre land har gått foran.

Tyskland og Luxembourg har allerede tatt imot barn. Mange andre land, blant annet fattige Portugal, sier de vil gjøre det samme. Norge kan ikke sitte på gjerdet og vente på andre. Det blir som å gjemme seg i sofaen når dugnaden i borettslaget er i full gang.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Skal vi hjelpe barn som har det vondt?

Frp, som ikke vil at Norge skal ta imot noen fra Moria-leiren, sier at det vil gå ut over kvoteflyktningene. Det er et merkelig argument. Det er bare snakk om å ta imot noen ganske få, og det er ingen grunn til at vi skal ta imot færre kvoteflyktninger om vi hjelper Hellas med den kritiske situasjonen i flyktningleirene.

Når barn skal hentes fra Moria, er det dessuten FN som velger ut hvem som har mest prekært behov for hjelp.

Argumentet om at barn har det vondt i mange flyktningelirer andre steder i verden, er heller ikke holdbart. Det blir som å si at når vi ikke kan hjelpe alle, kan vi ikke hjelpe noen. Også i bistandspolitikken har Norge i alle år valgt ut enkelte land der vi bidrar mer enn i andre. Norge har dessuten en forpliktelse overfor et av Europas fattigste land. Bidraget vårt blir bare en dråpe i havet, men når vi henter noen, sender vi et viktig signal til andre land.

På forsiden nå