Større kommuner har gitt mer byråkrati

På Fosen har kommunereformen utviklet seg til en ren parodi, mener innleggsforfatteren. Her er kommunestyrerepresentantene på Fosen samlet Bjugn Kulturhus.  Foto: DAN ÅGREN

Saken oppdateres.

Regjeringens mål med å slå sammen kommuner var å effektivisere driften, redusere byråkratiet og gi bedre tjenester. Erfaringene så langt viser at kommunene har økt antallet byråkrater med ni prosent i perioden 2015–2019. Sammenslåtte kommuner har fått flest byråkrater, viser tall fra Statistisk sentralbyrå gjengitt i Klassekampen. Senterpartiet mener at dette viser at kommunereformen var feilslått, og at påstanden om at små kommuner er ineffektive, er en myte. Vi forventer likevel at kommunene ikke fortsetter å kutte i kommunale tjenester og samtidig øke antall byråkrater.

LES OGSÅ: Større kommuner må unngå mer byråkrati

Vi skal foreløpig ikke felle noen endelig dom over kommunereformen og hva som er årsakene til at kommunene ennå ikke har hentet ut eventuelle stordriftsfordeler. Det var ikke uventet at mange av de 428 kommunene som slo seg sammen til 356, ville få en overgangsfase som krevde mer ressurser enn ved normal drift. Men kommunene kan ikke i lengden beholde samme antall byråkrater. Spesielt ikke i en tid da også denne sektoren må kutte i budsjettene framover. Å øke antallet kommunale ledere og svekke tjenester til helse og utdanning, vil være stikk i strid med intensjonene. Kommunene kan ikke ha dobbel dekning på flere jobber.

Dersom private bedrifter slår seg sammen, er det ikke uvanlig å gi overtallige sluttpakker. I kommunesektoren har nesten alle som ble overflødige, fått tilbud om å fortsette. Vi har sett eksempler på at det er opprettet stillinger i kommunene for å gi overflødige ledere en retrettstilling. Dette var en del av avtalen for at mange kommuner gikk med på å slå seg sammen, men det er ikke gunstig dersom målet er å få til en mer effektiv og bærekraftig drift.

LES OGSÅ: Klæbu-ordfører sterkt kritisk til rådmann Morten Wolden

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) sier til Klassekampen at det ikke er overraskende med en økning i byråkratiet når tjenestene i kommunene øker. Han mener også tallene fra SSB ikke gir et korrekt bilde av antall byråkrater. Tallene fra SSB har likevel vært ganske tydelige de siste årene, og det er at byråkratiet vokser. Med den økonomiske utviklingen som venter kommunene framover, tåler de ikke en vekst i byråkratiet. Det vil innbyggerne i så fall merke gjennom dårligere tjenester. Det vil være det motsatte av målet med kommunesammenslåingene.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå