Den åpenbare trusselen mot ytringsfriheten

Den mest utbredte trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag, er fra bedrifter og virksomheter som prøver å hindre ansatte i å uttale seg.

Tromsø 20200806. Hurtigruten MS Spitsbergen ankommer Tromsø og smitte-teamet fra UNN og Tromsø Kommune går ombord for å teste alle for Covid-19. Til venstre ligger hurtigruta Roald Amundsen som også er i karantene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix  Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Saken oppdateres.


I Grunnlovens paragraf 100 heter det vakkert at «Ytringsfrihet bør finne sted». Det er heldigvis sjelden å møte nordmenn som tar til motmæle mot det, selv om det jevnlig er diskusjoner om ytringsfrihetens grenser og forsøk på å innsnevre dem. Den mest utbredte trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag, er fra bedrifter og virksomheter som legger bånd på de ansattes muligheter til å uttale seg om forhold de faktisk har greie på.

Sist ute i en bedrøvelig rekke av virksomheter som direkte eller indirekte har pålagt sine ansatte såkalt «munnkurv», er Hurtigruten. Etter koronaskandalen på MS «Roald Amundsen» sa toppsjef Daniel Skjeldam at de skulle vise grenseløs åpenhet og ærlighet. Da rimer det dårlig at selskapet i helga bekreftet at de nekter besetningen å snakke med pressen og ber alle ansatte som blir kontaktet av media om å henvise til Hurtigrutens kommunikasjonsavdeling.

De fleste skjønner at det legges begrensning på hvem som kan uttale seg på vegne av et selskap eller en virksomhet. Det er stor forskjell på å ytre seg på vegne av en virksomhet og som ansatt eller fagperson på et område. Kommunikasjonsavdelinger burde ikke være til hinder for de ansattes ytringsmuligheter. Derfor er det trist at generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, må minne om at begrensningen Hurtigruten har lagt på sine ansatte strider mot Grunnloven. Enda tristere er det at stadig flere virksomheter henviser til dette som «vanlig praksis».

Lojalitetsplikt er ordet som ofte brukes, på sykehus, skoler eller i private bedrifter for å hindre ansatte i å delta i offentligheten. Ytringer kan være i strid med lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver, som utilbørlige ytringer i sosiale medier eller ytringer som vedrører konkurranseforhold eller forretningshemmeligheter. Samtidig er det et særlig vern for varsel om kritikkverdige forhold. Sist, men ikke minst, så ligger Grunnlovens og Den europeiske menneskerettskonvensjons vern av ytringsfrihet på et høyere nivå enn lojalitetsplikten i arbeidsforhold.

Det norske samfunnet og norsk offentlighet blir fattigere om det bare er direktører, tillitsvalgte eller kommunikasjonsansvarlige som uttaler seg, mens de som arbeider i første linje ikke får eller tør å si noe i det offentlige rom.

På forsiden nå