Kommunene tåler ikke ny lønnsfest for sjefene

Koronamøte i rådhuset før påske. Ordfører Rita Ottervik, kommunedirektør Morten Wolden, kommunaldirektør Ola By Rise og stasjonssjef ved Sentrum politistasjon, Arve Nordvedt.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Lønnsveksten for toppledere i kommuner og fylkeskommuner har det siste tiåret vært vesentlig høyere enn for andre ansatte i offentlig sektor, men også høyere enn for ledere i privat sektor. Noen statlige ledere har fått lønnsøkninger som tilsvarer en hel årslønn for vanlige ansatte i staten. Offentlig sektor – og spesielt kommunene – har store økonomiske utfordringer foran seg. Da kan ikke topplederne kreve mer lønn enn det andre grupper i samfunnet får. Vi forventer derfor at toppsjefene i kommunene og fylkeskommunen går foran i lønnsoppgjøret og viser magemål.

LES OGSÅ: Lønnsdugnad for alle - må også gjelde ledere

De svært høye lønningene i noen statlige selskaper er et kapittel for seg, og som vi tidligere har kritisert. I kommunene har lønnsnivået til toppledere vært vesentlig lavere enn topplønningene i staten. Det er likevel ingen unnskyldning for at lønnen til kommunesjefene har skutt i været. Riktignok må det offentlige sørge for å tiltrekke seg dyktige ledere i konkurranse med privat sektor, og det er en av forklaringene på lønnsveksten. Men sjefene må også se til kommunens økonomi og hva andre viktige yrkesgrupper i kommunen må ta til takke med.

Hva som blir utfallet av årets lønnsoppgjør i kommunal sektor, er ennå ikke klart. Forhandlingene er så vidt i gang. Mange kommuner og fylkeskommuner har slått seg sammen, og det er grunn til å frykte at lønnsbudsjettene vil øke i en periode framover. Det forklares med at sjefene får ansvar for en større virksomhet og at sammenslåtte kommuner med ulikt lønnsnivå, må justere opp lønningene til de som har lavest lønn. Det er derfor sannsynlig at det blir større lønnsglidning enn vanlig i år. Denne ekstra lønnsøkningen i løpet av året må kommunene selv finansiere.

LES OGSÅ: Offentlig ansatte skal ikke være lønnsledende

Flere kommuner har allerede gitt beskjed om at det kan gå mot røde tall i regnskapet i år, og at de trenger betydelig, statlig økonomisk hjelp. Det mener vi staten må bidra med, men da må også kommunetoppene vise ansvar med moderat lønnsvekst. Særlig når vi vet at høyere lønninger til kommunedirektører/rådmenn bidrar til å øke lønnen også til etatsjefer og de politiske lederne i kommunene. Derfor har også politikerne et ansvar for lønnsgaloppen når de fastsetter lønnen til kommunebyråkratene. Det er en krevende balansegang, ettersom de også indirekte forhandler om egen godtgjøring. Det ansvaret forventer vi at politikerne tar.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå