Adresseavisen mener

Endelig nytt sørsamisk kultursenter i Snåsa

Så langt tilbake som i 2009 vant et spansk arkitektfirma arkitektkonkurransen om et etterlengtet nytt sørsamisk kultursenter i Snåsa.

Helt siden 90-tallet har det vært planer om et nytt sørsamisk kultursenter i Snåsa.   Foto: Illustrasjon: Tyin tegnestuer arkitekter/Fur arkitekter

Saken oppdateres.

Det ble med flotte tegninger, gang etter gang ble Saemien Sijte oversett i statsbudsjettet. Men denne høsten, etter 30 års ventetid, skal senteret endelig bygges på den vakre naturtomta på Horjemstangen ved Snåsavatnet i Trøndelag. Det er på høy tid at det bygges et senter som både kan ta vare på den unike sørsamiske kulturarven, samtidig som flere får innblikk i sørsamisk liv og historie.

Kontorlokaler i nye Saemien Sijte.  

Byggearbeidet er riktignok i gang, senteret fikk statlige bevilgninger til oppstart i fjor. Men med 57 millioner kroner på statsbudsjettet for neste år, kan senteret endelig offisielt bygges ferdig. Tirsdag er kulturminister Abid Raja (V) på plass i Snåsa for å legge ned grunnsteinen til nybygget. Totalt vil det nye Saemien Sijte, som denne gangen er tegnet av Tyin tegnestue arkitekter, koste rundt 140 millioner kroner og skal etter planen være ferdig i 2021.

Midtnorsk debatt: I dag får sørsamer et for dårlig helsetilbud

Midtnorsk debatt: Har du en fortelling du vil dele med sørsamisk museum?

Med et romsligere bygg kan museumssamlingen både bevares på en skikkelig måte og vises i utstillingsareal. I mange år har mange av gjenstandene vært stuet ned i en gammel Nato-bunker. Dagens lokaler som ble bygget på 1970-tallet, er små og upraktiske. I tillegg til museum, skal senteret huse verksted, bibliotek, kafé, museumsbutikk og kontorlokaler.

Målet må også være at denne urfolkskulturen når ut til flere og at senteret blir en turistmål. Det er all grunn til å være nysgjerrig på en kultur som historisk sett er forsøkt utslettet. Minoriteten har på grunn av spredt bosetting vært veldig sårbar for fornorskingspolitikken, og språket er alvorlig truet. Mange av oss har kanskje bare kjennskap til sørsamisk kultur gjennom Disney-filmen "Frost" (2013), der åpningsmelodien er komponert av Frode Fjellheim, som er sørsame.

Historie om rasisme: Lene Cecilia Sparrok fra Namsskogan spilte hovedrollen i den sørsamiske filmen «Sameblod» (2017), om rasebiologi og sørsamer som annenrangs borgere.   Foto: Sophia Olsson, Storytelling Media

Samtidig som et nytt bygg skal styrke sørsamisk identitet, er det grunn til å minne om at sørsamenes viktigste næringsvei er under stadig press. Bygging av vindkraftanlegg, hytter og veier har skapt problemer for reindrifta, blant annet kjempet sørsamer en innbitt kamp mot vindturbiner på Storheia på Fosen. Når kulturminister Raja kaster glans i Snåsa i morgen, må regjeringen samtidig ta inn over seg dette paradokset.

LES MER: - Storheia er et overgrep

LES MER: - Føler meg som en sirkushest når jeg blir bedt om å joike

LES MER: Snart får én million britiske tv-seere se og høre lyden av «Frost» fra Trondheim

På forsiden nå