Et demokrati skal ikke overvåke innbyggerne sine

Vi kan ikke la e-loven viske ut skillene mellom etterretning og lovbeskyttet masseovervåking.

  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Regjeringens kontroversielle e-lov, som etter planen skal tre i kraft fra nyttår, har møtt enda et hinder. Loven gir etterretningstjenesten lov til å lagre metadata som krysser Norges landegrenser. I praksis vil de lagre informasjon om hvem du kommuniserer med og når, om du bruker apper som har base i utlandet – som Facebook, Instagram og Twitter. En kjennelse i EU-domstolen slår fast at masselagring av privat informasjon er ulovlig. Vi mener at dette må føre til en ny og grundig diskusjon om e-loven i Stortinget. EU-dommen tydeliggjør det problematisk diffuse skillet mellom det e-loven kaller «tilrettelagt innhenting» og statlig overvåkning.

Tidligere denne uka meldte Danmarks Radio at amerikanske myndigheter kan ha spionert på mål i blant annet Norge. Dette skal de ha gjort ved hjelp av programmet Xkeyscore, som har blitt omtalt som «et Google for verdens private kommunikasjon». Denne saken belyser begge sider av debatten om e-loven. På den ene siden må vi erkjenne at etterretningstjenesten trenger gode verktøy i forsvaret mot digitale trusler i et stadig mer digitalt samfunn. På den annen side er spionasjesakens bruk av anonyme kilder et kroneksempel på hvorfor e-loven i sin nåværende form er problematisk.

Et demokrati skal ikke overvåke sine innbyggere. E-loven truer både personvernet til befolkningen og pressens kildevern. Om pressen ikke kan garantere for anonymiteten til sine kilder, vil saker som spionasjesaken bli vanskeligere å avdekke. Vi kan ikke godta en slik lov før vi er sikre på at «tilrettelagt innhenting» aldri vil kunne tolkes som «lovbeskyttet masseovervåking». Et sunt demokrati er prisgitt sine prinsipper. Valget i USA har vist oss hvor lite som skal til for å rokke ved disse prinsippene, når noen med makt ikke tar dem på alvor.

I lys av EU-dommen har Stortinget utsatt ikrafttredelsen av delene av e-loven som omhandler «tilrettelagt innhenting». Det er bra. EU-dommen bør føre til at e-loven på nytt diskuteres og til slutt justeres, slik at befolkningen slipper å bekymre seg for om styresmaktene ivaretar grunnleggende, demokratiske prinsipper.

Les flere lederartikler her

På forsiden nå