Vi må snakke mer om ytringer vi ikke liker

Rettighetene og begrensningene i ytrengsfriheten bør diskuteres mer, gjerne med innestemme og et mangfold av stemmer.

People gather at the Place de la Republique in Paris, to pay tribute to Samuel Paty, the French teacher who was beheaded on the streets of the Paris suburb of Conflans-Sainte-Honorine, France, October 18, 2020. Placards reads "I am a teacher". REUTERS/Charles Platiau  Foto: CHARLES PLATIAU

Saken oppdateres.


Debatten om de såkalte karikaturtegningene har blusset opp igjen også i Norge, etter drapet på den franske læreren Samuel Paty i Paris i oktober. Det er bra med debatt og ulike perspekektiv på hvordan provoserende ytringer kan oppleves. Feltet mellom ytringsfrihetens rettigheter og begrensninger her til lands trenger mer debatt, gjerne med et større mangfold av innestemmer på alle sider.

Derfor var det interessant å se hvordan to vidt forskjellige innlegg i Adresseavisen og Aftenposten sist uke har dratt debatten videre. Adresseavisens gjestespaltist Azra Halilović skrev om hvordan hun ble overrasket over hvordan hun som liberal muslim følte seg truffet av en Muhammed-karikatur hun gikk seg på, på gata i Trondheim. Samme dag skrev lederen i Islam Net, Fahad Qureshi et innlegg i Aftenposten hvor han hevdet at et forsvar for Muhammed-karikaturer er et forsvar for islamofobi.

Begge innleggene har skapt debatt. Tross sterke motforestillinger fra flere, er tonen likevel en ganske annen på Midtnorsk Debatt om Halilovićs innlegg enn debatten om Qureshis innlegg på sosiale medier. At hun framstår som en liberal muslim som deler en personlig opplevelse, gir et helt annet rom for debatt enn forsøket fra lederen i Islam Net på å gjøre meningsmotstandere til bortimot sykelig islamkritiske.

Etter det groteske drapet på læreren i Paris som viste elevene Muhammed-karikaturer, har noen av tegningene blitt spredd og hengt opp på steder rundt om i Norge, også i Trøndelag. Det er interessant å lese om refleksjonene til Halilović i møte med tegningene. Flere vil nok mene at det er provoserende og dårlig gjort å demonstrativt spre de kontroversielle tegningene. Samtidig er det grunn til å minne om at noe av det viktigste med ytringsfriheten er at den også kan beskytte ytringer du ikke liker.

I Norge er ytringsfriheten blant annet begrenset av den såkalte «rasismeparagrafen», som med bot eller fengsel kan straffe en «diskriminerende eller hatefull ytring». Hatefulle ytringer mot religion eller etnisk opprinnelse kan komme inn under dette. Religionskritikk derimot, også slik det er uttrykt i karikaturtegningene, bør vi tåle og kunne diskutere, uten dermed å gjøre meningsmotstandere til fiender.

På forsiden nå