Ikke la dugnadsånden bli igjen i 2020

Sjelden har vi vel tatt imot et nytt år med større glede enn vi gjør denne gangen.

Fyrverkeri fra Midtsandtangen i Malvik klokka 17 nyttårsaften 2019. Christine Schefte /Adresseavisen https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2019/12/31/Familien-kom-helt-fra-Tiller-for-%C3%A5-f%C3%A5-med-seg-fyrverkeriet-20729082.ece?utm_medium=Social&utm_source=Facebook&source=facebook  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Den psykologiske effekten av å kunne legge 2020 bak oss vil forhåpentligvis avle litt sårt tiltrengt optimisme, som helt klart kan være til hjelp på veien videre. Samtidig er det viktig å huske at koronaviruset ikke blir mindre smittsomt av at vi kjøper oss ny kalender. Kampen mot pandemien slutter ikke med 2020, men fortsetter inn i det nye året. Vi må sørge for å holde ut helt til mål.

Skal vi summere opp året som har gått, er det grunn til å være rimelig fornøyde med egen innsats. Nordmenn har stått frem som et folkeslag med dugnadsånd. Måten året avsluttes på, er riktignok et skår i gleden. I romjula har nye smitterekorder blitt satt, både i Trøndelag og flere steder i landet.

Heldigvis er smitten fortsatt relativt oversiktlig. Få er innlagt på sykehus og vi lykkes stadig med å holde smitten vekk fra de aller mest utsatte gruppene, som på sykehjemmene. La oss håpe at smitteøkningen kun er en beklagelig konsekvens av at noen få ikke greier å overholde smittevernreglene i julestria. Skulle smitteoppblomstringen skyldes en sviktende innsatsvilje blant befolkningen som helhet, er vi ille ute.

For faktum er at vi ikke kan summere opp koronaåret 2020 riktig ennå. Vi kan ikke trille terning på den nasjonale dugnaden før den er over. Hvor fornøyde vi blir med 2020, vil til syvende og sist avhenge av hvordan vi presterer i 2021. Slipper vi opp for tidlig, kan innsatsen være bortkastet. I starten av pandemien ble vi bombardert av påminnelser om at pandemihåndteringen er «en maraton, ikke en sprint». At vaksinasjonen nå er i gang, forteller oss kanskje at vi nærmer oss oppløpssiden – men vi aner fortsatt ikke hvor målstreken befinner seg.

Det hjelper lite å lede en maraton, om man bryter sammen rett før målstreken. Kampen er ikke over. Dette både håper og tror vi den gjengse trønder er innstilt på. Vi ønsker alle våre lesere et godt, mer normalt nytt år. Med forbehold om at vi fortsetter å samarbeide og viser omtanke for hverandre, er det ingen grunn til at ønsket ikke skal gå i oppfyllelse.

Les flere ledere her

På forsiden nå