Tankegodset som førte til folkemord, døde ikke

I dag virker dessverre den internasjonale holocaustdagen ekstra aktuell

  Foto: Karl Erik Brøndbo, fra «Den største forbrytelsen»

Saken oppdateres.


I dag er det Den internasjonale holocaustdagen. Av de mange markeringsdagene som årvisst kommer og gjerne flyter forbi, er det grunn til å reflektere over det som førte til at 27. januar siden 2006 på initiativ fra FN, har blitt holocaustdagen. I år framstår dessverre dagen som ekstra aktuell og en nødvendig advarsel om hvor galt det kan gå når fordommer og forakt får bredt spillerom.

Datoen er til minne om 27. januar 1945, da Den røde armé fra Sovjetunionen frigjorde konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen. Holocaust er betegnelsen på folkemordet på jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper som det nazistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945.

Norge var et av landene hvor en størst andel av den jødiske befolkningen ble sendt til nazistenes dødsleirer og myrdet. Den første store, norske spillefilmen om det, «Den største forbrytelsen» basert på Marte Michelets bok, går for tida på kino. Den er en rystende, men god påminnelse om hvor lang tid vi som nasjon har brukt på å formidle og problematisere en nasjonal tragedie av så stort omfang.

Rundt seks millioner jøder ble myrdet under krigen. Hundretusener av romfolk, homofile og funksjonshemmede ble også utsatt for organisert dehumanisering og massemord. Denne uka kommer dokumentarboka «Zolo Karoli – En europeisk historie» av Maria Rosvoll. Den følger den nyfødte romgutten fra han sammen med foreldre og søsken ble bortvist fra Rotvollskogen på Strinda av politiet, etter naboklager og artikler i Nidaros og Adresseavisen. De ble utvist fra landet og fratatt statsborgerskapet. Etter hvert havnet han i Auschwitz sammen med mye av familien. Det er viktig at slike historier blir fortalt.

Tidligere denne uka ble 20-årsdagen for drapet på Benjamin Hermansen markert. Han ble uprovosert og rasistisk motivert drept av to unge nynazister i Holmlia. Holocaustdagen ble ikke opprettet bare for å minnes ofrene fra krigen, men også for å forebygge. Under pandemien kan det virke som om fremmedfrykt og konspirasjonsteorier har fått ekstra næring, enten det gjelder virus eller vaksine. Derfor er det desto viktigere å minne om det som skjedde under Holocaust. Veien fra ord til handling er faktisk ikke bare en teoretisk øvelse.

På forsiden nå