Vi må lære av for dårlig beredskap

Vi må lære mer av denne pandemien enn vi gjorde av svineinfluensaen i 2009.

STOCKHOLM, SVERIGE 20200131. Högisoleringsrum på infektionskliniken på Karolinska Universitetssjukhuset med anledning av Sveriges beredskap inför coronavirusets spridning. Foto: Claudio Bresciani / TT NYHETSBYRÅN / NTB pandemi beredskap  Foto: Claudio Bresciani / TT NYHETSBYRÅN Scanpix

Saken oppdateres.


Denne uka publiserte Legeforeningen en rapport om erfaringer så langt i pandemien, skrevet av leger som har arbeidet for å begrense den største helsekrisen i Norge i moderne tid. Selv om vi relativt sett har kommet bra fra pandemien så langt, er rapporten en beretning om en varslet katastrofe. Det er lett å være etterpåklok, men det er liten tvil om at beredskapen har vært for dårlig. Derfor må vi lære mer av koronaen enn vi gjorde av svineinfluensaen i 2009.

Det er ikke overraskende at Legeforeningen ønsker å styrke fastlegeordningen og intensivkapasiteten i Norge. Det ville de sannsynligvis ha ment også om vi ikke var i en pandemi. Det vil komme flere rapporter som evaluerer beredskap og håndtering av pandemien. Den knapt 50 sider lange rapporten fra Legeforeningen må tas for det den er: En oppsummering av erfaringer underveis fra helsepersonell som har stått midt oppe i det. Hovedkonklusjonene vil kreve og koste mye om de skal følges opp. Det kan koste mer ikke å gjøre det.

Det er imponerende hvordan ansatte i helsevesenet - ikke bare leger - har arbeidet under pandemien. For lav intensivkapasitet og for dårlig beredskap på en rekke felt er særlig kritiske punkt. For dårlig system for IT, kommunikasjon og smittesporing gjorde det vanskeligere for helsevesenet å håndtere en omfattende pandemi, konkluderer rapporten.

Relativt raske og strenge nasjonale tiltak samt en sterk og velfungerende primærhelsetjeneste får mye av æren for at Norge ikke ble langt verre rammet. Det er likevel nedslående å se at flere av anbefalingene, om for eksempel intensivkapasitet og labratoriekapasitet, er til forveksling lik anbefalingene fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap etter svineinfluensaen i 2009.

I deres rapport fra 2010 het det at pandemier er en av de største utfordringene for samfunnssikkerheten og at den neste kan bli mer alvorlig. Likevel ble mange av anbefalingene ikke fulgt opp. Denne gang må faresignalene, særlig fra de som har stått midt oppi det, i større grad omsettes i planer og handling. Hvis ikke, får den såkalte dugnaden kortvarig effekt.

På forsiden nå