1. mai er viktigere enn på mange år

Arbeidernes dag er en god anledning til å hylle arbeidsfolk som har stått på under koronakrisen, og samtidig markere hvor viktig det er med en jobb å gå til og et organisert arbeidsliv.

Også i år vil 1. mai-feiringen foregå digitalt, og bildet er fra opptoget i Trondheim i 2019.   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Tilværelsen vi er vant med og vanligvis tar for gitt, ble snudd opp-ned da Norge stengte i mars i fjor. Dagligvarebutikkene ble rent ned av folk som hamstret, og butikkmedarbeidere jobbet så svetten silte for å møte kundenes umettelige behov for toalettpapir og brød. I skole og barnehage måtte ledere og lærere kaste seg rundt for å organisere digital undervisning og sørge for tilstrekkelig smittevern. På sykehus og sykehjem har helsearbeidere gjort en ekstraordinær innsats over lang tid for eldre og syke. Det som skjedde, ble en oppvåkning for mange. Vi så hvor avhengig vi er av mange yrkesgrupper. Bussjåføren og frisøren er like viktige som ingeniøren og direktøren.

Midtnorsk debatt: «Søvnige» Biden har for alvor våknet

Mens en del har hatt sitt travleste år på lenge, har svært mange mistet jobben eller blitt permittert. I fjor vår økte arbeidsledigheten i en voldsom fart. Ikke siden andre verdenskrig har ledigheten vært så høy. Ikke å ha en jobb å gå til har omkostninger både for hver enkelt og for storsamfunnet. Med gradvis åpning er ledigheten nå på vei ned. I april var om lag 206 000 helt eller delvis ledig eller arbeidssøker på tiltak hos Nav. Mange som har vært permitterte, får nå komme tilbake på jobb. Det vil likevel ta lang tid før Norge er tilbake i hverdagen vi var vant til. Først når ingen arbeidsplasser må holde helt eller delvis stengt av smittevernhensyn, kan friskmeldingen av samfunnet starte.

Midtnorsk debatt: Gode grunner for å beholde dagens abortlov

Mange av dem som ble permittert eller har mistet jobben, er folk med kort utdanning og i lavtlønnsyrker. Kontrasten er grell til galopperende boligpriser og spådommer om kjøpefest à la jappetiden når krisen er over. De sosiale forskjellene har utvilsomt blitt forsterket det siste året. Krisen og konsekvensene av den, minner oss på hvor viktig det er å ta vare på et organisert arbeidsliv. Uorganiserte arbeidstakere har hatt det ekstra vanskelig det siste året. Fagorganiserte har hatt det litt lettere, med bedre sikkerhetsnett bygd opp som følge av trepartssamarbeidet. Heller ikke i år kan arbeidernes internasjonale kampdag markeres på tradisjonelt vis med tog og paroler, men støtten er likevel viktig. Det siste året har for alvor vist at 1. mai-feiring ikke har gått ut på dato.

På forsiden nå