Adresseavisen mener:

Svart-hvitt skattedebatt fordummer

Velgerne fortjener en bedre debatt om formuesskatt enn det de har fått servert så langt.

Trondheim 25. februar 2021 Gustav Witzøe forteller om bærekraftig lakseoppdrett.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Sist uke gikk laksemilliardær Gustav Witzøe hardt mot formuesskatten. Til VG sa frøyværingen at det kunne bli aktuelt for familien å flytte til utlandet for å unngå skatten. Deretter havnet debatten raskt i et forutsigbart og fordummende spor.

På den ene siden framstilles det som om dagens formuesskatt nærmest tvinger alle norskeide bedrifter ned i knestående. Å skru den opp noen hakk blir ensbetydende med å kjeppjage bedriftseierne ut av landet. På den andre siden blir alle innsigelser mot formuesskatten fremstilt som en usolidarisk egotripp.

Formuesskatten har, som alle former for skatt, også negative effekter. Det er ikke vanskelig å forstå at bedriftseiere protesterer mot at de må betale formuesskatt, når deres utenlandske konkurrenter slipper. Skatten må betales uansett om bedriften går med overskudd eller underskudd. Det er derfor skivebom når noen på venstresiden fremstiller det som om skatten kun rammer rikingenes personlige luksusforbruk.

Samtidig må de som argumenterer mot skatten også se på det totale skattetrykket. Å debattere formuesskatten alene gir ikke det fulle bildet. «Sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land,» skriver Ole-Andreas Elvik Næss, forsker på Samfunns- og Næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole i en kronikk i VG.

Kapitalskatt som andel av BNP er faktisk lavere i Norge enn i land som USA, Storbritannia og Sveits, viser OECD-tall. Formuesskatten kalles ofte «særnorsk», men som Næss påpeker hører det med til historien at andre land skattlegger kapital på andre måter. Frankrike, Storbritannia, USA og flere andre land har for eksempel skatt på arv.

Vi trenger et skattesystem som stimulerer til næringsutvikling og arbeidsplasser, samtidig som vi sørger for at de med størst rikdom også bidrar til fellesskapet. Det er umulig å finne et perfekt system, men en god og opplyst debatt bringer oss nærmere målet. 13. september åpner valgurnene. Vi håper debatten bedrer seg mange hakk innen den tid.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå