Polsk riksdag gir grunn til bekymring

Polen beveger seg i stadig mer autoritær retning.

People attend a rally in defence of media freedom and against a bill, that would strengthen a ban on firms from outside the European Economic Area owning the country's broadcasters, in Poznan, Poland August 12, 2021. Picture taken August 12, 2021. Piotr Skornicki/Agencja Gazeta via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. POLAND OUT. NO COMMERCIAL OR EDITORIAL SALES IN POLAND.  Foto: PIOTR SKORNICKI

Saken oppdateres.


Start med Polen sa Ola Borten Moe(Sp) til Adresseavisen etter FNs klimarapport denn uka. Det er ikke bare kullkraft som er problem i Polen. Hvis vi ser på vedtak den polske nasjonalforsamlingen har fattet de siste dagene, blir spørsmålet: Hvor skal vi starte med uro for Polen? Nye vedtak om eierskap og eiendom truer både ytringsfrihet, mediemangfold og erstatning til polske jøder for eiendom beslaglagt under krigen.

Uttrykket polsk riksdag har lenge vært et språklig bilde på en kaotisk og støyende forsamling hvor det er tilnærmet umulig å fatte vedtak. Det skriver seg fra situasjonen i landet på 1700-tallet, da hvert medlem i den polske riksdagen hadde vetorett. Slik er det selvfølgelig ikke lenger, men kaoset som har preget polsk politikk den siste uka, gir grunn til bekymring.

Mest oppmerksomhet har striden rundt en ny medielov skapt. Statsminister Mateusz Morawiecki sparket visestatsminister Jaroslaw Gowin fra Enighet-partiet fordi han kritiserte den nye loven. Det førte til at partiet onsdag forlot regjeringskoalisjonen. Den nye loven, som ble presset gjennom i nasjonalforsamlingen, forbyr selskap utenfor EU/EØS å ha dominerende eierpost i polske medier. Statsministerens offisielle begrunnelse har vært å hindre russiske, kinesiske eller arabiske selskap i å kjøpe opp polske medier, men loven rammer først og fremst landets største uavhengige TV-selskap, TVN, med amerikansk eierskap.

Den uavhengige pressens kår i Polen har blitt kraftig forverret de siste åra. Statsministeren virker inspirert av myndighetenes mediegrep i Ungarn. Det gir ytterligere grunn til bekymring. Det samme gjør vedtaket i den polske nasjonalforsamlingen denne uka om en grense på 30 år for å omgjøre eiendomsspørsmål fra kommunistregimet. Det fører i praksis til at jødisk eiendom stjålet av nazistene og beslaglagt av kommunistene ikke kan tilbakeføres til etterkommerne av ofre for Holocaust. Til sammenligning gikk det mer enn 50 år før Stortinget i 1999 sørget for samlet erstatning til norske jøder som ble robbet for eiendom og eiendeler under krigen. Polen er på vei i faretruende retning.

På forsiden nå