Bidens begrunnelse holder ikke

Målet for den militære operasjonen i Afghanistan var å bekjempe terror, ifølge president Joe Biden. Det målet har endret seg i løpet av 20 år.

Situasjonen for mange afghanere er håpløs etter at Nato og USA nå trekker seg ut og overlater landet til Taliban.   Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

President Joe Biden sa i en tale nylig at målet med å angripe Afghanistan militært aldri har vært å bygge nasjonen, men å bekjempe terrorisme på amerikansk jord. Selv om terrorbekjempelse riktignok var motivet bak invasjonen, gir ikke Biden gode nok svar på hvorfor USA og Nato fortsatte operasjonen i to tiår. I løpet av 20 års tilstedeværelse har alliansen og USA brukt flere tusen milliarder kroner og over 40 000 sivile liv er gått tapt i det krigsherjede landet. Bidens tale er et pinlig forsøk på å rettferdiggjøre en innsats som langt på vei viser seg å være forgjeves – ja, noen vil si at den har gjort mer skade. Taliban står sterkere enn noensinne og afghanerne er fattigere og mer desillusjonerte enn før den USA-ledede Nato-operasjonen startet i 2001.

LES OGSÅ: Stoltenberg: Afghanske ledere sviktet

Det er ikke overraskende at USAs president forsøker å rettferdiggjøre innsatsen med å vise til landets sikkerhet. Denne tilbaketrekningen av allierte styrker er et betydelig prestisjenederlag for USA, Biden og Nato. Fortsatt pågår en desperat evakuering av vestlige styrker og ansatte, mens Taliban har tatt makten tilnærmet uten kamp etter få uker. Vi forutsetter at Nato, USA og Norge gjør en grundig evaluering av målet og begrunnelsen for interveneringen, og hvorfor det gikk så galt. Vi kan allerede slå fast at tilbaketrekkingen ble en fiasko. Og det etterlater et land og innbyggere i en svært vanskelig situasjon.

LES OGSÅ: Terskelen for å bli med på nye militære operasjoner må bli høyere

Det er tydelig at begrunnelsen har endret seg for hvorfor de internasjonale styrkene har blitt i Afghanistan så lenge. For Norge har det vært viktig å fremheve betydningen av å gjenreise landet, gjøre afghanerne i stand til selv å forsvare seg mot terrorgrupper og sikre at jenter og kvinner får utdanning og flere rettigheter». Dette har trolig også bidratt til at det i Norge har vært bred politisk enighet om å beholde norske styrker i Afghanistan i 20 år.

Natos operasjoner i Irak, Libya og Afghanistan har vist at militær innblanding i ulike lands konflikter ikke løser problemer på lang sikt, men heller skaper nye. Selv om begrunnelsen og målet med militær innblanding er aldri så god. Det bør derfor sitte langt inne før Norge engasjerer seg i tilsvarende konflikter militært. Nå må vi det minste sørge for at vi tar vår del av ansvaret for å løse de store, humanitære problemene krigen har skapt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


På forsiden nå