Bruker pandemien til å spre jødehat

Trond Buchmann og fetteren hans skal legge ned en snublestein i neste uke i Innherredsveien. Innherredsveien 25, hjørnet Wessels gate. Bilder er for snublesteiner som er lagt ned tidligere i samme vei.  Foto: Javad Montazeri

Saken oppdateres.

En onsdag i november 1942 ble en skolegutt fra Trondheim arrestert sammen med familien sin. Noen måneder senere ble de deportert til Auschwitz. Der ble Harry Samuel Isaksen sendt direkte til gasskamrene og drept. Han ble ti år gammel. I dag er navnet hans gravert inn på en snublestein på bakken utenfor huset hans på Øya. Når vi ser ned på de små minnesmerkene for deporterte jøder fra Norge, skal vi minnes de døde, men også huske at antisemittismen fortsatt utgjør en trussel. Dessverre har pandemien gitt hatet næring.

I dag for 79 år siden skjedde den største deportasjonen av jøder fra Norge. I alt ble 773 norske jøder sendt til tyske dødsleirer. Holocaust er det verste eksempelet på antisemittisme, men jødehatet var ikke nytt. Da svartedøden herjet i Europa på 1300-tallet, fikk jødene skylda. I dag, nesten 700 år senere, florerer det av konspirasjonsteorier om at jødene har skylden for koronapandemien.

Under en demonstrasjon mot koronatiltak i den polske byen Głogów i sommer, ropte folkemengden at jøder sto bak pandemien. I mai i fjor sa en femdel av over 2500 spurte briter seg enig i påstanden om at jøder har skapt viruset for å fremprovosere økonomisk kollaps for egen vinning. Tidligere denne måneden bar demonstranter plakater med hakekors utenfor kontoret til en jødisk politiker som har foreslått vaksinepåbud ved skoler i New York.

De fleste vaksinemotstandere er ikke antisemitter, men antisemitter bruker antivaksinebevegelsen til å spre sitt budskap. Nylig advarte en britisk studie mot at mennesker som allerede er tilbøyelig til å tro på konspirasjonsteorier, kan radikaliseres og omfavne antisemittiske holdninger. På nett kryr det av påstander om at jødene gjennom vaksinen skal ta over verden. I starten av pandemien, da store deler av verden var stengt, falt antall rapporterte voldshandlinger mot jøder. Nå som samfunnet åpner opp, er frykten at jødehatet som er spredt på nett, skal føre til mer vold.

Tanken bak snublesteinene, som startet i Tyskland og finnes i 26 europeiske land, er at «et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt». Vi må heller aldri glemme at hatet som kostet dem livet, fortsatt lever. Som forstander Ervin Kohn har sagt: Antisemittismens virus muterer, og vi må være på vakt.

På forsiden nå