Dette er ikke tiden for hastige endringer

Retten til å begjære seg prøveløslatt er viktig.

OSLO 20171124. Oslo Tinghus, interiør rettssal, Norges lover, riksvåpen. Foto: Berit Roald / NTB  Foto: Berit Roald

Saken oppdateres.

Den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik har denne uka begjært seg prøveløslatt fra Skien fengsel. Han har sonet minstetiden på ti år for ugjerningene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Dermed åpner loven for at han kan be om prøveløslatelse. Han får neppe medhold: Faren for gjentakelse er for stor.

Men med dagens regler kan terroristen på nytt be om prøveløslatelse allerede ett år etter at dommen i Telemark tingrett er rettskraftig. Opplysninger denne uka gir grunn til å tro at terroristen vil benytte seg av muligheten. Han søker stadig oppmerksomhet om sin farlige og menneskefiendtlige ideologi.

Tidligere riksadvokat Tor Aksel Busch har skissert et forslag til en lovendring. Der den forvaringsdømte har «særlig stor gjentakelsesfare for alvorlige lovbrudd», vil det med forslaget bli mulig for retten å beslutte at en ny begjæring om prøveløslatelse ikke kan fremmes før det er gått tre år.

Terroristen ble dømt til det som i 2012 var lovens strengeste straff med 21 års forvaring og en minstetid på ti år. Den kan i prinsippet forlenges livet ut. Men det må skje etter påtalemyndighetens begjæring og nye rettsforhandlinger. Samtidig er muligheten til å begjære seg prøveløslatt et viktig motstykke.

At terroristen kan hevde seg ufarlig og be om prøveløslatelse etter bare ti år, har opprørt mange. Det er forståelig. Samtidig er det gjort endringer i loven om forvaring etter 22. juli-terroren. Den øvre tidsrammen er i dag 30 år, med en minstetid på 20 år. Bakgrunnen for endringen var reaksjoner på at forvaringsdømte kunne slippe ut tidligere enn personer idømt ordinær fengselsstraff. Endringen fra 2015 gjorde også at det norske straffenivået for terror ble tilpasset nivået i andre europeiske land.

Dette var riktig. Slike endringer har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft. På prinsipielt grunnlag vil vi også advare mot å gjøre hastige endringer i reglene for prøveløslatelse med Breivik-saken som bakteppe. At terroristen benytter domstolen som en mulighet til å spre propaganda, er bekymringsfullt. Men her har media også et ansvar for å gå i seg selv i dekningen av slike saker.

På forsiden nå