Plass til både ukrainere og andre

Vi setter stor pris på at Norge planlegger å ta imot et stort antall flyktninger fra Ukraina. Men det må ikke føre til at vi tar imot færre kvoteflyktninger.

Oslo 20211124. FrP-leder Sylvi Listhaug kommenterer stortingsdirektørens svar om pendlersaken. Foto: Terje Bendiksby / NTB  Foto: Terje Bendiksby

Saken oppdateres.

- Det er helt selvsagt at Norge nå må stille opp, sa Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug til Dagbladet denne uka. Hun snakket om at det haster med å ta imot flyktninger fra Ukraina. Det er nok de aller fleste enige med henne i.

Men Frp-lederen mener samtidig at når vi skal ta imot et betydelig antall flyktninger fra Ukraina, skal det føre til full stans i mottak av kvoteflyktninger. Der er vi ikke enige med Listhaug.

Krigen i Ukraina gjør at vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Det må ikke føre til at vi avviser andre som trenger beskyttelse. Kvoteflyktninger er mennesker som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg, og Norge bør stå ved de forpliktelsene vi har gitt FN.

LES OGSÅ: De første ukrainske flyktningene har kommet til Trondheim

Flere kommuner gir dessuten klare signaler om at de gjerne vil å ta imot flere flyktninger enn i dag. Stadig færre har søkt om asyl i Norge de siste åra. Det har vært ekstra få under pandemien, men tallet sank også kraftig før den tid. Kommunene mener kapasiteten er god. Flyktninghjelpen sier Norge kan ta imot 30 000 flyktninger i løpet av få måneder.

Derfor må ukrainerne komme i tillegg til de kvoteflyktningene Norge har planlagt å ta imot. Det ville vært uverdig av et land som Norge å gjøre som Frp foreslår. Regjeringen og Stortinget har bestemt at Norge skal ta imot 3000 kvoteflyktninger i 2022. Det tallet må ligge fast, selv om det er krig i Ukraina.

LES OGSÅ LEDEREN: På tide at Norge lytter til FN og henter hjem kvinner og barn

Samtidig støtter vi justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) målsetning om at ukrainere som flykter fra krigen i hjemlandet, skal kunne få kollektiv, midlertidig beskyttelse i Norge.

EU-kommisjonen har foreslått at EU for første gang skal ta i bruk et direktiv som gjør en slik form for midlertidig beskyttelse mulig. Saken ble torsdag diskutert i Brussel, der justisministeren var til stede.

Alt ligger an til at Norge kan ta imot et stort antall ukrainere, uten at det går ut over kvoteflyktningene.

På forsiden nå