Leder tirsdag 14. oktober 2014

Smålige kutt rammer fattige

Uføre blir ikke mer arbeidsføre av å miste støtte og få barnetillegget kraftig redusert.

Saken oppdateres.

Det er noe som skurrer når de fattigste får de tøffeste kuttene i et statsbudsjett regjeringen mener har en meget god sosial profil. Lar vi profilen på skattelettelsene ligge i denne omgang, er det smålighetene som lyser mot oss i møte med regjeringens forslag til trygdeendringer. Kuttene i støtten til uføre, og særlig deres barn, er dramatiske for de mange det rammer.

Meningen er å få flere i jobb. Men under forutsetning av en faglig basert uførhet, blir det meningsløst å kutte i statlige ytelser til en så svak gruppe. Middelet innfrir ikke målet. Det gjelder for alle som ikke kan arbeide, og det gjelder også for de mange med litt arbeidsevne. For arbeidslivet er ikke så inkluderende som alle ønsker. Regjeringen synes å ha en blind tro på at bare du kutter nok i støtteordningene, vil folk komme i arbeid. Virkeligheten er ikke slik.

Det er bra regjeringen følge opp arbeidslinjen; det skal lønne seg å jobbe. Det er bra regjeringen ikke bare pøser på med oljepenger, men også kutter i offentlige utgifter for å finansiere satsningsområdene. Det er også bra at arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) raskt har tatt tak i trygdereformen som ble vedtatt av Stortinget under de rødgrønne. Men å kutte barnetillegget for uføre og fjerne feriepengene for arbeidsledige, er ikke rett svar på utfordringene. Uføretrygdede med barn kan komme til å tape 28 000 kroner i året, dersom Eriksson vinner frem.

De svakeste taper mye, mens statsråden vinner lite i form av kroner i statskassen. Det er mer politikk enn penger i mange av forslagene, som preges av at pisk er bedre enn gulrot. - Du bør reise deg opp av rullestolen din og arve litt mer, sa Miljøpartiets Rasmus Hansson i en TV-debatt sist uke. Spissformuleringen treffer ikke så rent dårlig, særlig for uføre, men også for mange langtidsledige som søker jobb.

Regjeringens poeng er tydeligere krav om aktivitet i velferdsordningene. Det er vel og bra. Men virkemidlene må treffe målet.

Den sosiale profilen mer enn halter i budsjettet.

På forsiden nå