I dag er det din tur til å bestemme hvem som skal ha makten i din kommune, ditt fylke, ditt menighetsråd og bispedømmeråd.
For at de som velges skal ha størst mulig legitimitet i de beslutninger de skal ta, er det viktig at du bruker din rett til å stemme.
Stemmeretten er en hardt tilkjempet rettighet som gradvis er blitt utvidet etter at Norge fikk sin grunnlov i 1814. Det tok nesten hundre år før stemmeretten ble allmenn. Det skjedde i 1913 da også kvinner fikk stemmerett. Senere er stemmeretten utvidet ved at aldersgrensen er blitt redusert til dagens 18 år. Personer med innvandrerbakgrunn er også kommet med, og i dag har mer enn fire millioner mennesker rett til å levere sine stemmesedler i valglokalene.
Dessverre er det ikke alle som benytter sin stemmerett. Slik velger de frivillig å stille seg utenfor våre demokratiske prosesser. Vi har fått en rettighet til å være med og bestemme hvem som skal representere oss i styre og stell, men vi har ingen plikt. Stemmeplikt hører til i samfunn vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
Deltagelsen ved kommune- og fylkestingsvalg har på 2000-tallet vært rundt 60 prosent. Det er noe lavere enn i de foregående årene. Toppåret var 1967 da 80 prosent av de stemmeberettigede sluttet opp om lokalvalget.Ved valget i 2011 økte deltagelsen med 2,8 prosentpoeng til 64,5 prosent, noe som hittil er det høyeste på 2000-tallet Sannsynligvis skyldtes økningen den mobiliseringen for demokratiet vi opplevde etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli.
Ved stortingsvalg er deltagelsen høyere enn ved lokalvalg. I 2013 sluttet 78,2 prosent opp om valget, det er omtrent det nivået deltagelsen ved riksvalg har ligget på gjennom 2000-tallet. Etter 1980-årene deltar en større andel kvinner enn menn i valgene, og det er de eldre som er mest ivrige til å bruke sin stemmerett. Blant de unge er deltagelsen blant førstegangsvelgerne større enn i aldersgruppen 20-24 år. En positiv utvikling er at en økende andel av vår innvandrerbefolkning deltar ved valg.
Kirkevalget er også i år kommet i skyggen av lokalvalget. Alle medlemmer av den norske kirke har rett til å steme på kandidater til menighets- og bispedømmeråd. Valgdeltagelsen ved kirkevalg har vært katastrofalt lav, bare 13 prosent i 2011. I år stilles det to lister til flere bispedømmeråd, og det har forhåpentligvis bidratt til å øke interessen for kirkevalget.
For demokratiet er det viktigere at du stemmer enn hvilket parti du stemmer på. Godt valg!