Når sannheten blir ubehagelig

Med denne overskriften presenterte Aftenposten i går en kronikk skrevet av sjefen for Kripos, Arne Huuse.

Saken oppdateres.

Her konkluderer han med at det etter hans skjønn både er hans rett og plikt som sjef for Kripos å frembringe det faktagrunnlag som politikken burde ta hensyn til i innvandringspolitikken. Det har vi ingen problemer med å akseptere.

De tall Huuse presenterer viser også en særdeles urovekkende utvikling. Derfor er det greit nok at Kripos-sjefen noe retorisk spør om vi bare skal skjule den ubehagelige virkelighet og derved indirekte akseptere en kriminalitetsutvikling her i landet hvor utlendinger fortsatt skal stå for en uforholdsmessig stor andel av visse typer grove forbrytelser.

Problemet med hans beskrivelse er at han overser at det faktisk skjer ganske mye for å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere og innvandrere. Huuse skriver at det er ganske uforståelig at politiet ikke har anledning til å søke fingeravtrykk som det finner på åsteder hvor en forbrytelse er begått, opp mot registeret for asylsøkere.

Samme dag skriver kommunalminister Erna Solberg i et avisinnlegg at det er gjort endringer i utlendingsloven som gir politiet muligheten til å bruke utlendingsregisteret som inneholder fingeravtrykk av blant andre alle asylsøkere, i forbindelse med etterforskning av en eller flere handlinger som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder. I løpet av juli sender regjeringen ut på høring et lovforslag om å senke den nedre strafferamme for utvisning av utlendinger som har arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge, til fengsel i seks måneder eller mer.

Kommunalministeren ramser opp en rekke tiltak som alle er ment å stramme inn regelverket og gjøre håndteringen av uberettigede asylsøkere lettere. Blant annet utreder man nå hvordan man kan få til en ordning der asylsøknader som antas å være grunnløse, skal medføre uttransportering innen 48 timer. Lykkes man her, vil mye av den urovekkende statistikken som Huuse presenterer, endres vesentlig.

For oss er det maktpåliggende å få frem at det ikke kan aksepteres at en «ikke uvesentlig del av dem som hvert år søker asyl i Norge, bevisst utnytter asylinstituttet for å begå kriminalitet,» som Huuse skriver. Dette er ikke minst viktig for de reelle asylsøkere, som søker tilflukt i Norge for å unngå alvorlig forfølgelse i sitt hjemland. Disse bør behandles skikkelig og ikke utsettes for den tiltagende fremmedfrykt som er en naturlig konsekvens av den økende kriminaliteten blant ikke etniske nordmenn.

I rettsstaten Norge har likevel enkeltindividet krav på rettssikkerhet. Mange ser ut til å glemme det i en opphetet debatt.

På forsiden nå