Miljøpartiet De Grønne må finne seg i å bli stilt til veggs for sin politikk.
Gjennom sommeren har en rekke meningsmålinger bekreftet at Miljøpartiet De Grønne (MDG) opplever en kraftig medgangsbølge. Fra vårens spede drøm om å komme inn på Stortinget med ett mandat er håpet nå å bryte sperregrensen og bli et stortingsparti alle må regne med.
De Grønnes vekst går på bekostning av flere. Respons Analyses nasjonale meningsmåling i forrige uke viser at Arbeiderpartiet har tapt over 30000 velgere til MDG. Sosialistisk Venstrepartis krisemålinger kan også settes i forbindelse med MDGs vekst. Venstre er et annet parti som frykter at den grønne nykommeren kan ta fra dem velgere. MDG kan dessuten skape problemer for de etablerte partiene ved at det ikke vil si hvilken regjering det vil støtte.
Derfor er det naturlig at MDG nå angripes fra flere kanter. Hittil har omtalen av partiet vært preget av nysgjerrighet og velvilje. MDG er et nytt fenomen i norsk rikspolitikk, men med store søsterpartier i andre europeiske land. Det forvalter også en naiv idealisme mange vil oppleve som sympatisk.
På den annen side går MDG inn for en rask nedtrapping av oljeindustrien som vanskelig kan oppfattes som annet enn en trussel mot vår velstand og levestandard. Klimapolitikken er overordnet alle andre hensyn for MDG. Partiet sier derfor nei til viktig klimateknologi som fangst og lagring av CO2. På energisiden ønsker De Grønne en massiv utbygging av vindkraft. Dette er standpunkter som står temmelig fjernt fra det de etablerte stortingspartiene forfekter. De er også direkte i strid med politikken til enkelte miljøorganisasjoner. Både Natur og Ungdom og Bellona peker nå på at MDG står for en gammeldags teknologipessimisme med lavere levestandard.
Det er lett å avfeie MDG med at partiets mest urealistiske politikk ikke vil få gjennomslag uansett. Og med sin politiske blindhet overfor de politiske blokkene og dermed uvilje til å erkjenne at det er regjeringsmakt som gir innflytelse, vil det heller ikke få særlig påvirkningskraft, uansett regjering.
Men slik partiet vokser, fortjener det selvsagt å bli tatt alvorlig. Det er dette vi ser tegn til nå, når De Grønne må stå til rette for politikken sin.