«Fotballen vil eie nyhetene»

Det er en dårlig nyhet for ytringsfriheten at stadig flere fotballklubber bygger opp sine egne medieavdelinger. Nå vil de selv eie nyhetene om seg selv.

Saken oppdateres.

Dagen før nyheten om sportsdirektør Rune Bratseths avgang ble kjent, hadde Adresseavisen fått nyss om det. Men ingen i RBK-ledelsen ville bekrefte saken. Neste morgen ble nyheten offentliggjort på klubbens egne nettsider. Dette er ett av flere eksempler på at fotballklubber ikke lenger vil være kun objekter for medias omtale. De vil selv være medieaktører.

SI DIN MENING: HVA MENER DU OM DEN NYE STRATEGIEN?

Problemet er ikke at sportsjournalistene får konkurranse om nyhetene. Problemet er at klubbene sikrer seg selv førsteretten til kilder og nyheter. Da er det ikke lenger fri tilgang til informasjonen. Tilsvarende nyhetsmonopol innen for eksempel offentlig forvaltning ville vært utenkelig.

Også Vålerenga og Viking bygger opp sine egne mediekanaler. Sportsdirektøren i Viking sa forleden til P1s Kulturnytt at klubben har behov for å styre informasjonen om seg selv, og at klubbene er avhengig av god dekning i media. Klarere kan det ikke sies. Det er åpenbart at klubbenes egne kanaler ikke vil være stedet for den kritiske journalistikken om dem. Det vil være det autoriserte bildet som blir presentert.

Det handler ikke bare om kontroll over informasjonen og hvordan den vinkles. Store penger står også på spill. Nettsider, web-tv og ulike tjenester på mobil kan gi store fortjenester. Derfor tar klubbene nå opp konkurransen med de etablerte mediene om en del av inntektene som fotballinteressen genererer.

Tidligere var det vanlig at sportsjournalistene slapp helt inn i dusjen til spillerne. Men selv på Lerkendal som har tradisjon for den vidåpne dørs politikk, opplever nå journalistene oftere at de ikke er velkommen. Men for RBK Medias egne folk er dørene åpne.

- Følelsene og stemningen i garderoben var det vi som eide, sa direktør Nils Skutle etter seriefinalen mellom RBK og Brann. Den ble sendt med enerett for TV2. Klubbene eier spillerne. Men også følelsene deres er blitt en del av det kommersielle produktet. Gleden og skuffelsen er blitt varer som klubbene eier, og som de kan selge til høystbydende eller forbeholde til sine egne medier.

Mange advarer mot engelske tilstander i norsk toppfotball på dette området. Der har toppklubbene innført strenge restriksjoner på kontakten mellom spillere og medier. Vi er ikke kommet så langt som enkelte av de engelske klubbene. Men vi er inne i en svært betenkelig utvikling.

På forsiden nå